Arbeidslivspolitikk, og Venstre
“Venstre er nå det partiet på Stortinget som representerer det klareste og tydeligste alternativet til de rødgrønnes arbeidslivspolitikk” påstår Dagens Næringsliv på lederplass i går 11/6, og det er korrekt.
Men dette viser primært hvor dårlig det står til med de andre Stortingspartiene.
Vi siterer videre fra lederen, som først setter Høyre på plass: “Høyre vil bli det nye arbeidspartiet. Med Torbjørn Røe Isaksen i spissen, profilerer partiet seg med utsagn som: «Vi skal ha et arbeidsliv med trygge, faste ansettelser, med klare grenser som beskytter arbeidstagerne ...».
Høyre bruker nå langt mer energi på å snakke opp status quo, enn på å få frem behovet for et mer fleksibelt arbeidsliv. Og selv om partiet fortsatt ser behov for lovendringer, snakker det i vage ordelag om «forsiktig oppmykning» og «noen justeringer». Sammen med Kristelig Folkeparti har Høyre slipt vekk de skarpe kantene som lå i forslaget til endring av arbeidsmiljøloven fra Bondevik-regjeringen i 2005, og som de rødgrønne reverserte straks de kom til makten.” Sant nok.
Igjen DN: “Annerledes er det med Venstre. Der står politikken fast. [Dette er vel første gang noen har hatt grunn til å si noe slikt om Venstre, men la gå.] Da den nye arbeidslivsmeldingen ble diskutert i Stortinget onsdag, fremmet Trine Skei Grande en rekke forslag i tråd med Bondevik-regjeringens forslag, blant annet lempning på overtidsbestemmelsene. Venstre foreslår også at det skal bli lettere å ansette folk midlertidig i inntil 12 måneder.
Arbeidsmiljølovens hovedregel er at folk skal ansettes i faste stillinger. I dag finnes fem spesifikke unntak fra dette, inkludert vikariater, og der arbeidet er knyttet til et tidsbegrenset prosjekt. Venstre går nå inn for å åpne for kortere midlertidige ansettelser på generell basis.
Dette var forslaget fra Norman og Bondevik som i størst grad fikk de røde og grønne til å rope om brutalisering i 2004. Men en oppmykning her kan tvert om virke inkluderende. Folk som av en eller annen grunn sliter med å komme over terskelen til arbeidslivet, får en sjanse til å vise seg uten at arbeidsgiver automatisk er forpliktet til permanent ansettelse. Dagens ufleksible lov kan dermed fort bidra til permanent utstøting fra arbeidslivet. Brutalt nok.
En stor, ullen konsensus, har som kjent en lei tendens til å bety kroken på døren for kritisk debatt. Derfor er det bra at Venstre holder fast ved rollen som talsmann for et fleksibelt, nytt arbeidsliv. Det innebærer et viktig og riktig korrektiv til den store, søvndyssende enigheten.” (sitat slutt).
Vi er svært glade for at innimellom er Venstre i stand til både å forfekte liberale ideer og i en periode å stå fast på dem. (Men for de som måtte tro at Venstre er blitt liberalt kan vi bare henvise til følgende: “Venstre vil fjerne røyk fra taxfree. Venstre vil ha slutt på at folk hamstrer sigaretter på vei hjem fra utlandet. I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår også partiet øke tobakksavgiftene med fem prosent.”)
Det er ille at folk som vil jobbe blir stengt ute fra arbeidslivet pga. kompliserte og ufleksible statlige tvangsordninger. Flere bør inn i arbeidslivet, dette er nyttig både fordi de da bidrar til verdiskapningen, og fordi arbeid gir alt fra lønn til et sosialt nettverk til arbeidstrening og selvrespekt, ting som er nyttige for alle.
At regler da stenger folk ute fra arbeidslivet, regler som gjør at A4-folkene passer inn, men som fører til at de som er litt mer eksentriske eller uvanlige mht. vaner og behov i dag må gå på trygd, det er ille. Arbeidslivet trenger et mangfold av talenter, og det er ille at de som er litt utenom A4 blir dømt til å gå hjemme som trygdede.
Det er derfor ikke nok å myke opp arbeidsmiljøloven, den må fjernes. Avtaler og arbeidsbetingelser må kunne avtales mellom de involverte; arbeidsmarkedet må ikke gjøres trangt og ufleksibelt og statisk, slik det er i dag.
At Høyre, som det nye arbeiderpartiet, unnskyld arbeidspartiet, ikke vil gjøre noe som monner her er opplagt. At Venstre derimot vil ha en forsiktig oppmyking, er bra, men det som trengs er en fullstendig liberalisering. Det er kun DLF som går inn for dette.
Så DLF står alene også her, men det er i hvert fall bra at Venstre akkurat på dette ene punktet har et syn som ligner litt på vårt.
.
.
.
.
.
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/venstre-vil-fjerne-roeyk-fr...