I utgangspunktet vil velferdsstaten på mange virke som en god ide: velferdsstaten innebærer at du skal få alt viktig du trenger - utdannelse, helsetilbud, pensjoner, trygder, kultur, infrastruktur, mmm. – gratis (eller strekt subsidiert) fra det offentlige. Det er også slik at når noe er billig/gratis, så bruker man mer enn man ellers ville ha gjort.

I en periode lever man godt på dette, men så, når dette skal betales tilbake, blir man nærmest en gjeldsslave.

Det heter jo at dersom en deal er for god til å være sann så er den ikke sann. Egentlig er disse tilbudene ikke gratis, poenget er bare at du betaler på en annen måte enn den vanlige; du betaler ikke for det du bruker der og da, du betaler via skatteseddelen og via avgifter på alt du kjøper. Noe av det du betaler er da avdrag og renter på lån som er tatt opp for å finansiere de godene du får.

Gjelden i en del viktige velferdsstater blitt enorm:

I Frankrike er gjelden 2010 ca 82 % av BNP, i Tyskland er den 83 %, i Italia er den 119 %, i Spania 60 %, og for å ha tatt med de nevnte Hellas 143 %, Irland 95 %, England 76 %, Belgia 100 %, USA mer enn 100 %.

Pga. oljen så er Norge på dette området godt stilt. Men dette ødelegger ikke vårt poeng: selv om man vinner en formue i et lotteri rett før man skal betale tilbake en stor gjeld så innebærer ikke dette at det var lurt å ta opp lånet.

Men hvordan vil dette ende? Det er flere muligheter. Det kan ende i sammenbrudd, det kan ende i kaos og anarki før det kommer en sterk mann som ordner opp, slik det skjedde i Tyskland på 30-tallet, men det kan også hende at det på et vis humper og går, men med en enormt stor skattebyrde.

Det er dette siste som skisseres i en artikkel i Aftenposten nylig. Vi siterer: “ - Europeere må jobbe til de er 80 år. Er du forberedt på å jobbe til du blir 80 år? Det bør du, ifølge sjefen for forsikringsgiganten AIG.

Gjeldskrisen i Europa presser frem nytenkning om aldersgrenser. Det mener konsernsjef Robert Benmosche i forsikringsgiganten AIG, ifølge Bloomberg.
- Pensjonsalderen må oppjusteres til 70 år eller 80 år, sier Benmosche til finansnettstedet i et intervju han gir mens han ferierer i kystvillaen sin i Dubrovnik i Kroatia.

Han har selv rukket å bli 68 år og har åpenbart ingen planer om å gi seg med det første.

Benmosche mener at europeiske nasjoner må innse at arbeidstagerne må jobbe lenger enn man trodde da romslige pensjonsordninger ble fastlagt på 1980- og 1990-tallet….” (sitat slutt).

Dersom man hadde hatt et fritt, dvs. kapitalistisk system, ville man hatt en gradvis og jevn velstandsøkning som omfattet alle. Da ville man stadig fått det bedre, og man ville kunne hatt en jevnt synkende pensjonsalder. Dette ville skjedd pga. den jevnt økende produktiviteten man hadde hatt i et system uten statlige begrensinger på verdiskapning.

Men en velferdsstat er et regulert system, og der er det store og stadig flere hindringer på verdiskapning. Dette vil etter hvert sterkt bremse velstandsøkningen. Videre vil staten pådra seg en stadig økende gjeld, dette fordi politikerne ved hvert valg må love mer og mer for å bli valgt.

Resultatet blir altså, som vi så i listen over, en stadig voksende statsgjeld (hvis man da ikke som nevnt har griseflaks og finner olje). Denne gjelden må betales tilbake, og det er som alltid vanlige folk som må betale den.

En måte å gjøre dettet er altså å jobbe til man er 80.

Sa dagens unge i Europa må altså muligens stå i arbeid ca. 20 år lenger enn sine foreldre. Hadde de gått inn for et kapitalistisk system ville det vært slik at pensjonsalderen var blitt lavere for alle over tid. Men i velferdsstaten er det altså slik at en generasjon eller to fikk store fordeler, men så må deres barn og barnebarn betale den gjelden som velferdsstaten har resultert i.

Egentlig er dette rettferdig for alle som støtter velferdsstaten, men de som er synd er at dette også rammer de som er motstandere av den.

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/--Europeere-ma-jobbe-til-de-er-80-ar-6...