Prisen på helium
Hvis du kjøpte ballonger i går syntes du kanskje at de var litt dyre. Prisen på en vare skal dog ikke bare gjenspeile den mengde ressurser, inkludert arbeidskraft, som går med til å produsere varen, den skal også være et uttrykk for slike ting som hvor mye det finnes/hvor mye kan produseres av varen i fremtiden i forhold til forventet forbruk, hvor stort behovet for varen vil være fremover, osv. Ballongen i seg selv – litt plast og en hyssingstump – skulle ikke koste så mye, det som koster er det som ballongen er fylt av: helium.
Helium er en relativt sjelden gass, og det er derfor ballongen er så dyr. Men er den dyr nok? Noen forskere mener at den burde være langt dyrere. Vi siterer fra VG: «- 17.mai-ballongene burde kostet 600 kr»
Grunnen er ifølge artikkelen at «Helium kan forsvinne om 25 år».
«... forskerne ... mener [at] ballongene er altfor billige og burde kostet det mangedobbelte. Både forskere og miljøvernere mener at vi sløser bort den verdifulle heliumgassen med ballonger til barna.
Den velkjente gassen som holder ballongene svevende, har nemlig stor nytteverdi for industrien. Heliumgassen brukes blant annet til kjøling av superledende magneter, fiberoptikk, værballonger, neonskilt og lekkasje-søking.
...Karl Kristensen, cand. scient. og fagrådgiver i Bellona reagerer på bruka av gassen til 17. mai-ballonger:
- Dagens forbruk av heliumgass til underholdningsformål er uansvarlig hvis man ønsker å vise solidaritet med kommende generasjoner, sier han. Bellona-rådgivere forklarer det med at helium er et grunnstoff med helt spesielle egenskaper og kan derfor vanskelig erstattes av andre kjemiske forbindelser.
Gassen er lettere enn luft og vil ved utslipp gradvis forsvinne ut av atmosfæren.
- Det er sannsynlig at fremtidig teknologi vil etterspørre helium i et helt annet omfang enn hva som er tilgjengelig gjennom slik fremstilling, og alternative produksjonsmetoder i betydelig mengder er vanskelig å forestille seg, sier Kristensen.
Fysikkprofessor og nobelprisvinner Robert Richardson fra USA har forsket mye på heliumgassen. Han hevder at ballonger (som man kjøper på 17. mai) burde koste 600 kroner, fordi det er grunnstoffet verdt, ifølge Illustrert Vitenskap.
Han mener vi gjør for lite for å gjenbruke dette grunnstoffet. Ifølge Richardson kan vi allerede om 25 år slippe opp for helium. Han konkluderer med at vi sløser med grunnstoffet, som er sjeldent. Helium utvinnes fra gasskilder som inneholder litt helium og USA er den største produsenten i dag.
- Måten helium tillates brukt på bør reguleres. Kanskje vil en avgift som gjør bruk til underholdningsformål uaktuelt være formålstjenlig, sier Kristensen i Bellona.
- Vi betaler ikke riktig pris for helium i dag. Årsaken er at USA historisk har ment at deres lager av helium er mer av et avfallsproblem enn en ressurs, sier Hermstad.
- Vi burde finne bedre løsninger for å spare disse ressursene til langt bedre bruk. Det bør heller ikke være vanskelig å finne erstatninger til disse ballongene. ...
Likevel finnes det alternativer til å fremstille helium:
- Det vil neppe bli helt tomt for helium fordi det er mulig å produsere det på nytt. Men prisen vil da være svært mye høyere enn den kunstig lave prisen vi har i dag, Hermstad.
Det er nemlig mulig å utvinne helium fra atmosfæren, men fordi innholdet er ekstremt lavt, vil det koste 10.000 ganger mer å skaffe enn i dag, ifølge professor Richardson.....» (sitat slutt).
Disse forskerne mener altså at siden det er lite helium, og siden den - muligens! - vil få en rekke viktige bruksområder i fremtiden, bør myndighetene legge avgifter på bruk av helium til underholdningsformål.
Men hvis det hadde vært korrekt at det er sannsynlig at helium vil få en rekke viktige bruksområder i fremtiden samtidig som mengden tilgjengelig helium ville synke, ville investorer kjøpe opp helium i dag og lagre den til bruk i en tid da prisen vil bli høyere.
Grunnen til at dette ikke skjer er at de som kjenner markedet og kjenner bruksområdene, ikke har samme vurdering som de forskerne VG siterer.
Hvis disse forskerne virkelig hadde ment det de sier; hvis de var villige til ikke bare å prate, men til å handle i samsvar med det de sier, ville de ha kjøpt opp helium. De vill altså ha investert i et prosjekt som gikk ut på å lagre helium fordi denne viktige gassen etter deres oppfatninig vil få enda viktigere bruksområder i fremtiden.
Så lenge de ikke gjør det er det de sier bare synsing. Og så mener de at staten skal tvinge igjennom et synspunkt som disse personene selv ikke er villige til å satse egne ressurser/penger på.
Det er to måter priser kan fastsettes på: enten ved synsing som så gjennomføres ved tvang fra de politiske myndigheter, eller ved at de som er direkte involvert i bruk/produksjon/lagring/etc. av den varen det er snakk om foretar egne vurderinger om alle aspekter ved bruk av varen, inkludert dens mulige anvendelser i fremtiden, og selger til de som er villige til å kjøpe uten noen form for statlig tvangsinnblanding; da får man det som kalles en markedspris. Det er denne prisen som sikerer en effektiv og riktig utnyttelse av ressursen: andre priser vil føre til at ressursen utnyttes for lite (hvis prisen er høyere enn markedsprisen) eller for mye (hvis prisen er lavere enn markedsprisen).
DLF er imot at staten skal tvinge igjennom høye eller lavere priser på enkelte varer (og tjenester). Vi mener at alle priser bør fastsettes etter frivillige avtaler mellom de som eier eller på andre måter er involvert i produksjon av og handel med varen. Det er kun denne måte å fastsette priser på som inneholder vurderingene til alle som kjenner varen og dens tilgjengelighet, bruksområder, etc. Det er også kun denne måten å fastsette priser på som som sagt kan sikre en fornuftig og langsiktig utnyttelse av ressursen.
Kort sagt: DLF er tilhenger av markedspriser, og vi er imot at priser skal fastettes ved at staten skal tvinge igjennom en bestemt pris etter å ha lyttet til mer eller mindre ukvalifisert menneskers synsing. (Ja, de som siteres i artikkelen er muligens kompetente innen realfag, men åpenbart ikke innen økonomisk teori.)
.
.
.
.
.
.
.