Når du som privatperson kjøper noe så undersøker du som regel alternativer for å finne en kvalitet og en pris du blir fornøyd med. Slik er det som regel når man bruker sine egne penger, og dette gjelder både privatpersoner og personer som foretar innkjøp for private bedrifter.

I det offentlige er det annerledes. Eller det har i hvert fall vært annerledes. Vi har all hørt historier hvor det offentlige har kjøpt egentlig billige ting for alt for høye priser. Dette skjer helt naturlig fordi man er mindre forsiktig når man bruker andres penger enn når man bruker egne penger. For å redusere dette problemet har det offentlige da satt i verk tiltak for å redusere sløsingen, og et av tiltakene er at store offentlige innkjøp skal settes ut på anbud i hele EØS-området.

Man slike anbudskonkurranser er ikke billige. Aftenposten forteller om dette i går: “Byråkrati og kunnskapsmangel koster milliarder. Det offentlige sløser bort 30 milliarder skattekroner når det handles inn varer og tjenester.

22 ringpermer med dokumentasjon og spesifikasjoner, nesten 60 kg papir, måtte R .. H … i Stavanger-bedriften Tre og Stål AS stille med for å kunne delta i konkurransen om å levere kontor- og skolemøbler for 40 millioner kroner i fjor.

– Det krever enormt mye arbeid for oss, men det krever også veldig mye arbeid for de i det offentlige som skal gå gjennom alt fra alle tilbyderne. Innkjøpere i stat og kommuner gjør det i beste hensikt, men de mangler kunnskap. Dermed setter de opp alt mulig av nødvendige og unødvendige krav, bare for å være på den sikre siden, sier H …

Denne, og andre typer ressurssløsing i det offentlige, bekreftes i en fersk rapport utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics for arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne.

10 til 15 prosent, tilsvarende 30 til 45 milliarder kroner, av pengene kunne vært spart hvis innkjøperne var flinkere, ifølge analytikerne.

Dette er basert på om lag 25 dybdeintervjuer og en mengde litteratur, blant annet fra Riksrevisjonen, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og EU.

I rapporten pekes det blant annet på følgende svakheter som gir tapte skattemilliarder:

Manglende eller uklar definisjon av hva som ønskes og dårlig formulerte anbudsbeskrivelser bidrar til feilleveranser uten verdi for brukerne. Innkjøpere klarer ikke å utlyse anbud som gir det beste tilbudet, eller avgjøre hvilke tilbud som er best.

Dette fører også til at gode leverandører skyr anbudsrunder, noe som gir svekket konkurranse.

Brukerne klarer ikke å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bestilt. Leverandører kan dermed slippe unna med dårlige leveranser.

Løsningen er, ifølge rapporten og de høyt utdannede medlemmene i Akademikerne, bedre kompetanse blant innkjøperne….!” (sitat slutt).

Det er ikke så mye å føye til dette: også når det offentlige forsøker å være effektive så blir det meget ineffektivt og kostbart.

Og når det offentlige står for en kolossal andel av hele økonomien betyr dette at de beløp som sløses bort blir enorme.

DLF er som kjent for at alt som det offentlige i dag bedriver (unntatt politi, rettsapparat og det militære) skal privatiseres. Da vil det aller mest av den type anskaffelse som Aftenpostens artikkel forteller om anskaffes av private firmaer, og da vil det i disse være mekanismer og rutiner som sørger for å minimere sløsing – fordi som nevnt man er mer påpasselig med egne penger enn med andres penger. Det som vil skje er altså at siden man passer bedre på egne penger enn andre penger vil pengestyringen i et privat firma være bedre enn i et stort firma.

Det kan også forekomme sløsing i private firmaer, selvsagt, og da gjerne i større firmaer. Men pga. konkurransen vil et privat firma hele tiden søke å minimalisere sløsing. Dessuten kommer inntekten til et privat firma fra dets kunder som frivillig kjøper det firmaet tilbyr. Slik er det ikke med det offentlige; det er ingen konkurranse, og inntekten kommer fra tvungen skatt.

Så med en privatisering og deregulering vil man ikke bare få et mer effektiv og bedre tilbud til brukerne fordi private er i større grad innstilt på å tilfredsstille ønsker enn det offentlige er, man vil også unngå mesteparten av den sløsingen som offentlige pålegg om anbudskonkurranse etc. påfører befolkningen i form av økede skatter (som er eneste måte å dekke inn sløsingen på).

Sløsingen som Aftenposten forteller om vil bli nærmest borte i private firmaer rett og slett fordi alle disse anskaffelsene da vil skje i private firmaer. (Det er en viss fare for at sløsing fortsatt vil skje innen f.eks. de områdene som fortsatt er offentlige, men dersom resten av økonomien er privat vil effektivitet og ærlighet prege størstedelen av økonomien og samfunnet, og da vil dette også i sterk grad prege de områder som fortsatt er offentlige.)

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Byrakrati-og-kunnskapsmangel-koster-mi...