Overskriften har vi hentet fra Aftens forside 28/3, og under et relevant bilde leser man følgende:

“Hybelhaier tjener grovt på å leie ut kjellere, boder og falleferdige bygninger til desperate innvandrere …

Bygningsarbeidere stues sammen i brannfeller ...”.

Dette er ille. Man kan på et vis forstå at det er innført forbud mot å leie ut boliger som er i svært dårlig forfatning, men har slike forbud noen effekt? Det man kan se er at slike boliger – for å kalle dem det – allikevel blir leid ut til bla. “desperate innvandrere”. Dersom myndighetene, f.eks. brannvesenet, oppdager dette, blir leietagerne bokstavelig talt kastet på gaten, og man kan spørre om det er en bedre løsning.

Det er selvsagt ille at folk som trenger en bolig ikke kan få tak i noe bedre enn noe som er falleferdig. Slike falleferdige og trekkfulle og kalde boliger kan også være farlige, f.eks. pga. brannfare. Dagens løsning på dette problemet er å forby utleie av lokaler som ikke oppfyller en visse standard, men vi ser at slike forbud har liten eller ingen effekt.

Hva er da løsningen? Grunnen til at denne type boliger blir leid ut til høy priser er at en slik bolig er den beste dealen leietageren kan få. Han betaler kanskje svært mye for en svært dårlig bolig, men siden han godtar et slikt tilbud betyr dette at dette er en bedre deal enn de alternativene som finnes for ham.

Grunne til dette at tilbudet av utleieboliger er for lite. Hadde det vært et større tilbud ville en leietager antagelig ha funnet en bedre bolig for en lavere pris.

Problemet er altså at tilbudet av boliger er for dårlig. Og hvorfor er tilbudet av boliger for dårlig? Det er fordi myndighetene har lagt store restriksjoner på bygging av boliger. Ikke bare er mengden tilgengelige tomter begrenset, det er også et omfattende regelverk som entreprenøren må følge om alt fra arbeidstid for snekkere og andre bygningsarbeidere til standard på boligen, og dette betyr at antall boliger blir færre og at prisen blir høy.

Det er dette son er grunnen til at alt for mange leietagere må finne seg i å bo i svært dårlige boliger. For å løse dette problemet må offentlige restriksjoner på bygging av boliger fjernes, og offentlige begrensinger på entreprenørers mulighet til å bygge den type boliger publikum vil ha må også fjernes. Kun da kan man få nok boliger av en standard som publikum vil akseptere.

Statlige begrensninger på kvalitet av boliger som kan leies ut må også fjernes, og tilsvarende må også reguleringer av husleie, etc., det er bedre å bo i en trekkfull bolig enn å ikke ha noen bolig i det hele tatt.

Det er ille at folk ikke kan finne noe bedre sted å bo enn i noe som er falleferdig, men årsaken til at dette skjer er offentlige begrensinger på bygging av boliger. For å løse problemet må alle slike offentlige restriksjoner fjernes