Ikke annet enn latterlig
I “Et dukkehjem” er det en berømt scene hvor Nora tenner dr Ranks sigar, og han sier “Takk for ilden”. Siden han er forelsket i henne så har denne replikken en dobbelt betydning. Men pga. røykeloven, som inneholder bestemmelser som sier at “I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i … arbeidslokaler …”, og siden en teaterscene/teatersal er en arbeidsplass hvor allmenheten har adgang, er det forbudt å røyke på scenen, og dr Ranks replikk må da enten kuttes fra stykket eller spilles uten at sigaren tennes.
Dette er intet annet enn latterlig.
En klassisk replikk i et av Ibsens mest spilte stykker må fjernes pga. en grovt krenkende lov, ja, dette er norsk formyndermentaltet og norsk smålighet på sitt mest typiske.
Iblant får teatrene imidlertid dispensasjon, og dr Rank og andre røykede rollefigurer får tatt seg en ryølt dersom forfatteren har ønsket det, men dette er allikevel latterlig.
Det bør være opp til den enkelte selv om han vil røyke, og om han vil oppholde seg i et lokale hvor noen tar seg en røyk.
Men også noen i publikum krever røykestopp på scenen. nrk.no forteller: “På National Theatret blir det røykt i tre oppsetjingar denne våren. Det har kome klagar frå publikum og tilsette både i Oslo og Stavanger, og nå blir også krava til å få dispensasjon frå røykeloven skjerpa.”
DLF er sterkt imot røykeloven. Den er en grov krenkelse av alle den angår, ikke bare ved at den er et grovt inngrep i eiendomsretten (som sier at det er eieren som skal bestemme hva som skal skje på hans eiendom), den er også et uttrykk for en formyndertankegang som står fjernt fra voksne og selvstendige mennesker.
Røykeloven er et overgrep, og det har en rekke absurde innslag – kanskje man skulle ønske at Ionesco eller Dario Fo hadde skrevet et stykke om den?
Uansett, DLF mener at røykeloven bør fjernes!
.
.
.
.
.