“Nye asylnederlag 
for Stoltenberg” forteller Dagsavisen i dag: “Asylbarna: Ap-grasrota sier nei til regjeringens asylpolitikk. Tre av fire fylkeslag vedtok i helgen at sakene til de rundt 460 asylbarna må stilles i bero.”

Hva er det det handler om? Regjeringen har bestemt at et antall familier med tilsammen ca 460 barn ikke vil få lovlig opphold i Norge og at familiene - inkludert barn - skal sendes tilbake til landene foreldrene kom fra for mange år siden.

Dette betyr at disse barna - mange av dem har bodd mange år i Norge og har venner og skolekamerater her – må reise til for dem helt fremmede land.

Videre fra Dagsavisen: “Ap-opprøret mot regjeringens asylpolitikk tiltar i styrke. Statsminister Jens Stoltenberg gikk først på et forsmedelig nederlag lørdag da Oslo Ap, etter forslag fra AUF, med klart flertall vedtok at sakene til de 460 asylbarna må stilles i bero fram til stortingsmeldingen «Barn på flukt» legges fram.

Grunnen til at regjeringen vil sende disse familiene tilbake er dels at det koster å ha dem her, og dels at en 180-graders-omlegging vil føre til at det kommer enda flere asylsøkere – det blir jo raskt kjent at dersom man kommer til Norge og har små barn så får man bli dersom saksbehandlingen tar lang nok tid; da har jo barna slått røtter (om man kan formulere seg slik) og det blir umulig å sende familiene tilbake dit de kom fra. Grasrota tar ikke hensyn til slike elementer, og kjører sin snille og velmenende linje uten hensyn til prinsipper, regler, tidligere vedtak, lover, langsiktige konsekvenser, osv.

At grasrota gjør opprør mot regjeringen er ikke overaskende spesielt etter den mediekampanjen som har vært ført i det siste: flere programmer på NRK har vært fylt med reportasjer om disse 460 barna. Document.no formulerte det slik om ett av programmene:

“Torsdagens NRK-regisserte debatten fra Litteraturhuset i Oslo om utsendelsen av om lag 450 etiopiske barn med sine familier ble som nesten alle tv-diskusjoner i NRK en form for absurd teater fordi programleder Erik Wold ikke evnet å gripe fatt i kjernespørsmål i diskusjonen. Debatten viste også den norske asyllobbyens velutviklede evne til å avlede oppmerksomheten og diskusjonen bort fra grunnleggende spørsmål i saken.

Som Hans Rustad viste i artikkelen ”Akkumulert moral” på document tidligere i uka, artet også asylsøkerdebatten fra Litteraturhuset seg som moralsk utpressing, denne gangen av justisminister Grete Faremo etter at Norge har fått i stand en returavtale med Etiopia. Denne avtalen gjør det mulig å returnere asylsøkere som gang på gang har fått avslag og som har oppholdt seg her i landet i årevis ved å benytte den nærmest uendelige adgangen til å anke og kreve omgjøring av utvisningsvedtak og på den måten trenere utvisningsvedtak.”

Problemet også i dette tilfellet er velferdsstaten, som innebærer at alle som kommer skal få en rekke goder fra det offentlige. At man da må begrense innvandringen er opplagt, og at grasrota, i motsetning til de ansvarlige myndigheter, ikke vil legge vekt på dette, er lett å konstatere.

Vi synes det er ille at disse barna skal sendes ut - hvis det da blir det endelige resultatet, noe vi ikke tror – men løsningen på alle problemer av denne typen er å avvike velferdsstaten.

I et system hvor man ikke har rett til å få noe fra det offentlige (bortsett fra beskyttelse mot kriminelle) vil enhver som kommer hit arbeide for å forsørge seg og sine, og enhver som kommer hit vil da være med på å øke velstanden. Da vil det aldri bli noe behov for å sende folk tilbake (dersom de ikke er kriminelle). I velferdsstaten vil stadig flere ble en belastning, og i det lange løp er dette ikke bærekraftig. Kombinasjonen av velferdsstat og liberal innvandringspolitikk er derfor umulig; én av dem må vike.

Regjeringen er klar på dette punktet, DLF er klar på dette punktet, mens grasrota i Ap vil ha både i pose og sekk.

.
.
.
.
.

http://www.document.no/2012/03/asylsokersporsmal-som-ikke-blir-stilt/

http://www.vl.no/samfunn/sier-nei-til-asylbarna/

http://www.dagsavisen.no/samfunn/nye-asylnederlag-for-stoltenberg/