Det burde være så enkelt å fly. Man reiser til flyplassen, man sjekker inn, man går til gaten, man går om bord, man setter seg, man leser, spiser et måltid, flyet lander, man går igjennom passkontrollen, og så tar man en buss eller et tog eller taxi til det stedet man skal.

Alle som har reist med fly ved at det er ikke slik. Alle vet at det er en rekke komplikasjoner og irritasjonsmomenter underveis For det første må man igjennom en sikkerhetskontroll, og da må man gjerne stå i kø en halv time for å komme frem til kontrollpunktet. Når man omsider går igjennom selve kontrollen må man ta av seg sine sko og sitt belte, man må legge sine nøkler og sine mynter og sin mobiltelefon i en egen skål som skal kjøres igjennom røntgenapparatet, hvor også håndbagasjen skal kjøres igjennom. Og så må man ikke glemme å ta ut tannkrem og etterbarberingsvann og andre ting som er mer eller mindre i væskeform og legge i en liten pose og ingen av disse må romme mer enn 50 ml!

Så, endelig etter å ha passert denne posten går man til flyet, og sannsynligheten for at flyet er forsinket er ikke liten. Så kommer man kanskje forsinket til bestemmelsesstedet, og man får kanskje ikke gjort det første man hadde planlagt å gjøre når man er fremme.

Så lander flyet, og det er som regel langt å gå før man kommer til pass- og tollkontroll; man må gå forbi et stort antall butikker som selger varer som er ”tax-free”, i hovedsak sjokolade og parfyme og diverse statlig tillatte rusmidler.

Så, endelig, man kan sette seg på flytoget eller i bussen eller i taxien.

Hvorfor er det blitt slike en prøvelse å fly? Eller, hvorfor er det som skjer i forkant og etterkant avflyturen slik en prøvelse?

La oss begynne med sikkerhetskontrollen. Dette er det som kalles ”sikkerhets-teater”: det har lite med virkelig sikkerhet å gjøre, formålet er å gi passasjerene inntrykk av at de som har bestemt at kontrollen skal utføres tar sikkerhet på alvor. Og det er selvfølgelig de politiske myndigheter som har bestemt at sikkerhetskontrollen skal være slik som den er. Den har liten eller ingen effekt, men er til stor irritasjon og fører til mye bortkastet tid for passasjerene.

Ja, det er en fare at noen kan ta med våpen, etc. om bord, men dette bør man kunne ta seg av ved å plukke ut mistenkelige personer og sjekke dem og deres bagasje. Men dette er noe de politiske myndigheter har forbudt, myndighetene krever at alle skal kontrolleres på samme måte.

Så er flyet muligens forsinket. Kanskje dette kommer av at fagforeningen i flyselskapet er misfornøyd med noe og har satt i gang en uoffisiell gå-sakte-aksjon: Ofte er dog bakgrunnen slik at mange flyselskaper var statlige monopoler, og da var lønns- og arbeidsbetingelser for mange av de ansatte bedre enn markedsverdien tilsa. Nå er denne tiden et tilbakelagt stadium og arbeidsbetingelsene må bli i samsvar med markedsprisen, og mange som husker de gode gamle dager da de kunne nyte sine privilegier i fred er ikke helt med på at nå har de mistet disse privilegier: når det kommer forsøk på å tilpasse betingelsene til markedet så er det noen som ikke vil finne seg i dette.

Om bord i flyet blir vi utsatt for en sikkerhetsinstruksjon: vi blir forklart hvordan vi lukker og åpner låsen på setebeltet og at det ligger en oppblåsbar redningsvest under setet – dette selv om flyturen skjer over land. (Men det er lurt å ha setebeltet på når man sitter under turen, og det kan i visse tilfeller være viktig å åpne låsen på setebeltet raskt.) Alt dette er bestemt av de politiske myndigheter.

Så lander vi, og må gå forbi et stort antall ”tax-free”-butikker etter at vi har forlatt flyet. Hvorfor er alle disse butikkene der? De er der fordi flyplassen trenger inntekter. Man skulle tro at flyplassen tjene på at fly lander, og det gjør den også, flyselskapet må betale for hver landing. Men hva flyselskapet betaler er regulert av myndighetene, og satsen er ofte satt så lavt at flyplassen ikke klarer seg på inntektene den kan ta fra flyselskapene. Inntektene flyplassen kan få fra ”tax-free”-salg er ment å kompensere for dette.

Men hvis alle varer i hele landet hadde vært uten skatter og avgifter så ville man sluppet å nærmest gå spissrotgang mellom de som vil selge oss billig parfyme og sprit og sjokolade når vi er på vei fra flyet til bussen eller toget.

Vi ser at svært mange av de plagsomme tingene som vi utsettes for i forbindelse med flyreiser er resultat av myndighetenes pålegg.

Etter vårt syn er alle disse plagene unødvendige, og noen av de som er nødvendige (en viss sikkerhetskontroll med enkelt passasjerer) kan flyselskapene ordne opp i uten statlige pålegg.

DLF er for en full deregulering av alt som har med flyreiser å gjøre, DLF mener at alle de statlige påleggene vi har omtalt ovenfor må fjernes. Da kan flyreiser, spesielt det som kommer før og etter selve flyturen, bli en langt mer behaglig opplevelse enn de er i dag.