Stadig flere blir klar over skadevirkningene som forbudet mot narkotika fører med seg. Nå har denne erkjennelsen også nådd SV, eller i hvert fall et bydelslag av SV i Oslo. «St. Hanshaugen SV ønsker å legalisere narkotika» leser vi på forsiden av Aften i går 29/2.

Men denne overskriften er ikke helt dekkende, for vi kan også lese på forsiden at «-Vi må slutte å forby. [Så langt, så godt, men så kommer det:] I stedet må vi regulere salget». Og hovedoverskriften er enda mer avslørende. «Hasjmonopol?»

Så det dette lokallaget ønsker er ikke å legalisere narkotika, det de ønsker er ikke å la voksne folk selv få bestemme hvilke rusmidler de vil bruke, det de vil er å innføre et statlig monopol for salg av hasj, og de vil også at salget skal reguleres, dvs. antagelig vil de at hasj skal foreskrives av autorisert personell eller at det skal være kvoteordninger (som vil innebære at man får et salg av det som folk har hentet ut av sine legale kvoter).

Forslaget fra (et lokallag i) SV er slik norske forslag alt for ofte er: enten skal noe være forbudt, eller så skal det være kvotert ut fra et statlig monopol (til en regulert pris).

I artikkelen inne i avisen kommer det flere gode argumenter for legalisering: dagens narkosalg benyttes i stor grad til å finansiere terrorisme, «vi har ikke kontroll over narkotikaomsetningen, og har aldri hatt det så lenge «krigen mot narkotika» har pågått. Det skaper en svart økonomi, gjengkriminalitet og utrygghet både her i byen og andre steder».

Det er gledelig å se denne utviklingen, men det er et stykke igjen til man kan komme til en korrekt politikk: DLF mener at ethvert voksent menneske har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler det vil bruke, og vi mener at staten ikke har noe med dette å gjøre, vi mener også at enhver skal ha rett til å selge narkotika til voksne mennesker (vi er altså imot at det skal opprettes et statlig hasjmonopol etter modell av dagens vinmonopol).

Forbudet mot narkotika fører til store problemer, og det er med en viss tilfredshet vi konstaterer at DLFs standpunkt begynner å få et visst gehør i de andre partiene, spesielt blant de unge. Men det er kun DLF som gå inn for full individuell frihet på dette område; det de andre tilbyr er kun et reguleringsregime som bare vil løse en meget liten del av de problemene som bør løses, og som kun kan løses med full individuell frihet.