Igjen er det debatt om vikarer – et nytt direktiv fra EU skal gjøre det enklere for norske bedrifter å bruke vikarer. Regjeringen er for dette direktivet, mens LO er imot. Vi siterer fra en litt gammel avisomtale:

”EUs vikarbyrådirektiv ble vedtatt i 2009, og Norge skal innføre direktivet, med mindre regjeringen benytter reservasjonsretten i EØS-avtalen. Direktivet skal sikre likebehandling mellom innleide arbeidstakere og fast ansatte. Dessuten skal vikarbyråer anerkjennes som arbeidsgivere.
Mens Arbeiderpartiets stortingsgruppe har anbefalt at direktivet implementeres i Norge, krever regjeringspartner SV veto. Åtte av ti medlemmer i LOs forbund krever det samme.”

Det ser nå ut til at Regjeringen vi gå inn for dette direktivet, mens LO er helt imot.

Hva er det dette egentlig handler om? Jo, i en rekke tilfeller er det slik at bedrifter bruker vikarer heller enn å bruke egne ansatte. Hvorfor? Fordi dersom en person ikke fungerer i jobben så kan han lett erstattes dersom han er en innleid vikar, men dersom han er ansatt i bedriften så er det svært vanskelig å skifte ham ut.

Fagforeningenes arbeid med å gjøre det vanskeligere for en arbeidsgiver å si opp ansatte har dermed ført til at det er blitt vanskeligere å bli ansatt.

Statlige reguleringer – fagforeningene har fått staten til å gjennomføre disse ordningene slik at de gjelder alle – som har hatt som formål å beskytte arbeidstagere mot oppsigelser har ført til at det et blitt vanskeligere å bli ansatt. Disse reguleringene har ført til at mange arbeidstagere i stedet for å bli ansatt på betingelser som arbeidsgiver og arbeidstager kan bli enige om, kun blir ansatt som vikarer og derved har en mer usikker arbeidssituasjon.

Tiltakene som fagforeningene har fått gjennomført med det formål å gjøre tilværelsen tryggere og bedre for de ansatte har dermed ført til dels at mange arbeidstagere har fått en dårligere arbeidssituasjon, og dels at det er blitt vanskeligere å få en jobb i det hele tatt.

Prinsippet er som følger: når man gjør det vanskeligere å komme seg ut av en problematisk situasjon vil mange forsøke å unngå å komme i denne situasjonen. Dvs. dersom det er vanskelig å bli kvitt en ansatt som ikke fungerer vil mange arbeidsgivere da la være å ansette folk (og i stedet bruke vikarer på midlertidige kontrakter).

At det i norsk arbeidsliv i dag er vanskelig å bli kvitt ansatte som ikke fungere har selv eks-SVeren Gunnar Ballo innsett. Vi siterer fra et avisoppslag som er noen måneder gammelt: ”Da [Ballo] i mai i fjor trakk seg fra jobben som direktør for Rettsmedisinsk institutt, hadde han bare hatt jobben i syv måneder. Her besto hverdagen av arbeidsmiljøkonflikter med ansatte, langtidssykemeldinger og varslingssaker. Ut ifra denne erfaringen mener han at ansattes rettigheter er for ensidig tilrettelagt”.

Ang. dagens konkrete sak så er det DLFs syn at det bør det bli enklere å bruke vikarer. Målet bør dog være at alle arbeidsforhold bør bli slik at betingelser avtales mellom de som er involvert, og at staten ikke setter noen krav mht innholdet i avtalene. Kun da kan man etter hvert komme frem til ordninger som alle ut i fra de reelle forutsetningene kan bli fornøyd med. Dersom dette blir innført vil det bli langt lettere å få en jobb/bli ansatt.

Igjen, dagens lov- og regelverk har hatt som formål å beskytte arbeidstagerne. Effekten av disse reglene har vært at mange arbeidstagere har kommer dårligere ut; i stedet for å bli fast ansatt på betingelser som er levelige for alle er mange blitt henvist til en usikker og uforutsigbar arbeidssituasjon som vikarer. Enda en gang ser vi at inngrep i friheten fører til at det blir dårligere for alle, også for de som inngrepene er ment å hjelpe.

.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3291439.ece

http://www.dagbladet.no/2011/12/15/nyheter/politikk/arbeidsliv/lo/roar_f...