En grusom sak

Vi siterer fra VG: ”Politiet: Hun valgte branndøden. Garolin (24) og sønnen (1) fikk endelig avslag på opphold i Norge

Forrige mandag begynner det å brenne på asylmottaket i Førde. Noen uker i forveien har en mor og en sønn (1) fått endelig avslag om opphold i Norge.

Politiet tror hun tente lighteren selv, eller kanskje var det fyrstikker. De tror at hun, en 24 år gammel kvinnelig asylsøker, forrige mandag lot seg selv og sin halvannet år gamle sønn bli slukt av flammene på asylmottaket.

- Vi ser det som sannsynlig at mor var brannstifter, står det i en pressemelding fra lensmannen i Førde.

Det lille barnet og hans mor, som heter Garolin Nesaraja og er fra Sri Lanka, blir fløyet fra det brennende asylmottaket til Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

De dør begge i løpet av kort tid.

Det var Bergens Tidende som først fortalte historien til Garolin. Den siste knusende hendelsen, av en lang rekke i hennes liv, skjedde like før jul. Da fikk hun beskjed om at Utlendingsnemnda (UNE) hadde gitt et endelig avslag på hennes og sin sønns oppholdstillatelse - etter totalt fem og et halvt års behandlingstid hos norske utlendingsmyndigheter. …” (sitat slutt).

Det er flere detaljer i artikkelen i VG, men vi siterer ikke mer; det er deprimerende å lese om den behandling denne kvinnen ble utsatt for av dagens Norge, verdens beste land å bo i.

Hvorfor ble hun utsatt for dette? Og hun er ikke alene, det er flere som blir utsatt for samme behandling, men som ikke velger hennes tragiske løsning, men reiser tilbake. Hvorfor?

I Norge har vi en velferdsstat. Den innebærer at alle som er her lovlig har rett til å få en rekke ting gratis av det offentlige: mat, klær, hus, utdannelse, trygd, pensjoner, osv. (Noen av disse tingene må man i utgangspunktet skaffe selv ved å jobbe og tjene penger, men hvis man ikke klarer det får man penger av det offentlige.)

Dette koster selvsagt penger, og staten må derfor begrense utgiftene. Det er derfor mange innvandrer/asylsøkere ikke får lov til å komme, eller blir sendt tilbake dit de kom fra; de blir av byråkratiet ikke blir funnet verdige til å komme inn på de norske velferdsordningene. (Men det er egentlig ikke byråkartet som bestemmer, de gjør jo bare det politikerne har bestemt. Og politikerne er valgt av folket.)

Realiteten er derfor at staten sier til innvandrere/asylsøkere følgende: ”Dessverre har vi ikke råd til å gi deg så mye som du har krav på hvis du får bli i Norge, og derfor er det best for oss at vi sender deg tilbake til den fattigdom/krig/uro du forsøkte å forlate ved å komme hit. Vi kan dessverre ikke gi deg et liv i luksus her så da får du dra tilbake til nøden”.

Vi i DLF synes dette er forferdelig ille. Vi forstår selvsagt at man ikke kan tillate alle å komme hit når de har krav på å bli forsørget, men løsningen er da ikke å sende folk tilbake, løsningen er å organisere samfunnet slik at man ikke har krav på å bli forsørget av det offentlige når man er her, løsningen er å la alle få lov til å komme hit, ta seg en jobb, tjene penger og skape seg en fremtid selv.

Det som er problemet er altså velferdsstaten, og det som er løsningen er kapitalismen.

Velferdsstaten innebærer at vi skal betale en stor del av det vi tjener til det offentlige, og så skal vi velge politikere som skal disponere dette til folks beste – dette betyr at vi for det vi betaler i skatter og avgifter skal få skole, helsetilbud, pensjoner, kultur, veier, etc. – gratis eller subsidiert.

Under kapitalismen er det ingen offentlige støtteordninger og innen statlige begrensninger på næringsvirksomhet eller verdiskapning, og enhver kan forsøke å skape seg en fremtid ved å jobbe, tjene penger og bruke dem som man selv vil. Under kapitalismen vil derfor velstanden være stigende, og enhver kan tjen så mye som ens arbeidsinnsats tilsier. Spesielt er det ingen begrensninger på innvandring fra fredlig mennesker under kapitalsimen.

Vi i DLF erkjenner at den situasjon som asylsøkere og innvandrere ofte havner i når de kommer til Norge er svært ille, og vi skulle ønske at alle fredelige mennesker som ville kommet i Norge kunne få komme og etablere seg og ta seg jobber uten problemer.

Dessverre er det ikke slik i dag. Så lenge vi har velferdsstaten er en slik ordning umulig. Så lenge vi har velferdsstaten vil Norge ha en umenneskelig innvandringspolitikk.

Og siden velferdsstaten har nærmest universell oppslutning vil denne umenneskelige politikken fortsette.
.
.
.
.
.
.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10076487