”Hansen får jobben fremfor Ahmed” forteller Aftenposten, og fortsetter: ”Jobbsøkere med et utenlandsklingende navn har 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju enn søkere med et norsk navn.”

Dette er ille; det er ingen ting som saklig sett skulle tilsi at en som heter Ahmed er dårligere til å utføre en jobb enn en som heter Hansen.

Hvorfor er det da være slik som Aftenposten forteller? Hvorfor blir da Ahmed innkalt sjeldnere til jobb-intervju enn Hansen? Det kan være ren rasisme, men det kan også være at arbeidsgiveren har en mistanke om at en som har et utenlandskklingende navn ikke vil fungere like godt på en arbeidsplass i Norge som en som har norsk bakgrunn, noe som ofte hører sammen med å ha et norskklingende navn. Det er en mulighet for at en med utenlandsk bakgrunn ikke kjenner den norske kulturen, ikke kjenner kodene i norsk arbeidslov og som man må kjenne for å fungere godt i vanlig jobbrelatert sosial omgang, ikke har et like godt nettverk som en som har en utlandsk bakgrunn, osv. Arbeidsgiveren kan derfor mene at det er gode grunner til at Hansen får jobben og ikke Ahmed.

Men hva kan man gjøre for å rette på dette? Vi vil tro at folk fra andre bakgrunner enn den typisk norske i mange tilfeller kan utgjøre friske og nyttige bidrag til iblant alt for trauste norske miljøer, så dette bør rettes på.

Men hvordan? I dag er det altfor ofte slik at det er for vanskelig å si opp ansatte, og hva lønnen skal være blir i for liten grad avtalt mellom den ansatte og bedriften (slik avgjøres via fagforeninger som kan være svært lite fleksible). Slike føringer er gjerne innført med det formål å beskytte arbeidstagerne, men i praksis hjelper de til med å holde store grupper av arbeidssøkende utenfor arbeidsmarkedet. Slike regler kan på kort sikt være gode for noen av de som har jobb, men de er skadelige for mange av de som ennå ikke har fått en jobb.

Det som kan være en løsning er da følgende: Ahmed kan si til sin potensielle arbeidsgiver: ”Ansett meg! Jeg kan det som trengs i jobben, jeg er flink og jeg skal gjøre en god jobb. Det er OK om jeg får 75 % av vanlig lønn i denne jobben, og hvis du ikke er fornøyd etter en viss tid så kan du si meg!”

Hvis dette hadde vært mulig vill mange av de arbeidssøkende med utenlandssklingende navn kommet seg inn i arbeidslivet, de ville antagelig ha vist at de er minst like dyktige som sine norske kollegaer, de vil være et nyttig bidra til bedriften de jobber i, og de vil etter hvert komme minst like godt ut av det som folk med norskklingende navn.

Men for at dett skal kunne skje komme seg inn i arbeidslivet, og da må første trinn gjøres lavere, og de tiltakene vi antydet kan være med på å få dette til.

Dersom det i stedet innføres statlige kontroller med arbeidsgiveres ansettelsesprosesser og kvoteordninger og kontroller vil dette ikke hjelpe i det hele tatt, det vil bare føre til at arbeidsgivere i enda større grad vil kvie seg for å utlyse nye stilinger.
.
.
.
.
.
.

http://andorjakab.blog.hu/2012/01/08/i_don_t_give_a_job_am_i_being_antis...

http://www.aftenposten.no/jobb/Hansen-far-jobben-fremfor-Ahmed-6738352.html

http://www.bt.no/jobb/Velger-bort-jobbsoknader-fra-innvandrere-2638567.html