Nominasjonsvalget i Iowa

Det er svært skuffende at den beste kandidaten republikanerne kan stille mot Obama ved valget i november ser ut til å være Mitt Romney.

Romney er det som for noen år siden ville ha blitt omtalt som en Rockefeller-republikaner og de ligger nær sentrum. Den andre fløyen i det republikanske partiet ble kalt Goldwater-republikanere, og de legger større vekt på individuell frihet enn Rockefeller-republikanerne gjør. I dag er kanskje betegnelsene ”big government republican” og ”small government republican” mer brukt.

Reagan var en Goldwater-republikaner, mens Bush sr og jr begge må klassifiseres som Rockefeller-republikanere.

Nå ble Obama valgt 2008, og han er den mest venstreorienterte av alle som er blitt valgt til president USA. Dette er også er tydelig ut i fra de dårlige resultatene hans politikk har ført til. Pga. dette, og pga. slike fenomener som Tea Party-bevegelsen, var det håp om at de skulle komme en kandidat fra republikanerne som tilhørte Goldwater-fløyen.

Mitt Romney er en seriøs, erfaren politiker. Han er religiøs (momoner), han har vært guvernør i Massachussets, og han har ikke utført spesielt mange flippflopper (men han endret sitt syn på abort for å bli mer valgbar). Han innførte en statlig helsereform i Massachussets, en reform som Obama har benyttet som modell for sin statlige reform, selv om ”sosialisering” er et bedre og mer dekkende ord enn ”reform”. Romney har også varslet at han vil øke enkelte avgifter når han blir president.

En ting som skiller ham fra de fleste andre politikere er at han bygget seg opp en formue som en dyktig foretningsmann før han kastet seg på politikken. Andre politikere – f.eks. Gingrich og Clintions - er blitt rike mens de har vært i politikken. (Bush sr tjente penger på olje, mens Obama tjente penger på et par bestselgende bøker.)

Pga sin sentrumstilhørighet har mange republikanere ønsket seg en annen kandidat enn Romney, en som var med på den andre fløyen.

På meningsmålingene har det derfor vært to som har ligget i tet, den ene har altså vært Mitt Romney, som har vært ansett som noe kjedelig, men valgbar, og en annen, en som velgerne har håpet har vært et bedre alternativ. Blant de som har ligget i teten sammen med Romney har vært Michelle Bachmann, Herman Cain, Rick Perry, og sist Newt Gingrich.

Alle disse har vist seg på en eller annen måte å være udugelige. Enten har de vært kunnskapsløse, eller de har vært klønete, eller de har vært umoralske, eller de har vært flippfloppere i en grad som gjør at de ikke har vært valgbare. Noen har oppfylt flere av diise kravene

Den som nå spiller rollen som Mitt Romneys rival/utfordrer er Rick Santorum. Han er en kristenkonservativ mørkemann av aller verste slag. Han kom omtrent likt med Romney i det første nominasjonsvalget som ble avholdt i Iowa for et par dager siden. Vi regner med at etter hvert som valgkampen ruller videre vil også Santorum slå følge med de andre ikke-Romneyene nevnt over nedover på listen.

Santorum er som sagt en kristen mørkemann av verste slag. Han vil ikke bare nekte homofile å gifte seg, han vil til og med forby homofile handlinger i folks private hjem, og han sammenligner slike handlinger med incest. Han er også imot kvinners rett til selvbestemt abort.

Og ikke nok med det, han kobler dette synet med en sterkt venstreorientert økonomisk politikk. ToThePointNews skriver:

“Among the many government programs he supported: national service, publicly financed trust funds for children, community-investment incentives, and economic-literacy programs in "every school in America".

Santorum's voting record shows that he embraced George Bush-style "big-government conservatism." For example, he supported the Medicare prescription-drug benefit and No Child Left Behind.

He never met an earmark that he didn't like. In fact, it wasn't just earmarks for his own state that he favored, which might be forgiven as pure electoral pragmatism, but earmarks for everyone, including the notorious "Bridge to Nowhere." The quintessential Washington insider, he worked closely with Tom DeLay to set up the "K Street Project," linking lobbyists with the GOP leadership.

He voted against NAFTA and has long opposed free trade. He backed higher tariffs on everything from steel to honey. He still supports an industrial policy with the government tilting the playing field toward manufacturing industries and picking winners and losers.”

Nok om Santorum i denne omgangen. En som gjorde det overraskende bra i Iowa var Ron Paul. Mye av det negative man kan si om de andre kandidatene kan ikke sies om ham. Han er ingen flippflopper, han er ikke en primadonna, han skifter ikke syn for å tekkes velgerne, han er ikke ute etter makt.

Grunnen til at han kom høyt opp, selv om han er alt for radikal til å bli nominert, er antagelig at velgerne har innsett at alle de andre republikanske kandidatene - altså unntatt Romney – er helt håpløse. De har derfor stemt Romney, eller den av ikke-Romneyene som i samsvar med listen over som ennå ikke er avslørt som håpløs, og Ron Paul.

Ron Paul vil at USA skal styres i samsvar med grunnloven, og han mener - med stor rett – at de som har hatt makten i USA har ført landet langt bort fra grunnloven.

Paul blir av mange beskrevet som liberalist, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Han sier at han er for frihet, men kun slike friheter som er forenlig med grunnloven. Dersom begrensninger i frihet er hjemlet i grunnloven, eller innføres i delstatene, godtar han dem.

Grunnloven gir stor myndigheter til deltstatene, og dersom en delstat begrenser frihet så er dette altså noe Paul aksepterer. Han er imot statlig skatt, fordi dette ikke er hjemlet i grunnloven, men han aksepterer at delstatene innfører skatter og avgifter.

Men også på andre punkter er Ron Paul tvilsom. Vi siterer kort fra et par kommentarartikler, en om hans økonomiske politikk, og en om hans utenrikspolitikk.

Wall Street Journal skriver ” It seemed improbable that the best-known American propagandist for our enemies could be near the top of the pack in the Iowa contest, but there it is.

Hear Dr. Paul on the subject of the 9/11 terror attacks—an event, he assures his audiences, that took place only because of U.S. aggression and military actions. True, we've heard the assertions before. But rarely have we heard in any American political figure such exclusive concern for, and appreciation of, the motives of those who attacked us—and so resounding a silence about the suffering of those thousands that the perpetrators of 9/11 set out so deliberately to kill.

There is among some supporters now drawn to Dr. Paul a tendency to look away from the candidate's reflexive way of assigning the blame for evil—the evil, in particular, of terrorism—to the United States.

One devout libertarian told me recently that candidate Paul "believes in all the things I do about the menace of government control, and he's a defender of the Constitution—I just intend to take what I like about him." The speaker, educated and highly accomplished in his field (music), is a committed internationalist whose views on American power are polar opposites of those his candidate espouses. No matter. Having tuned out all else that candidate has said—with, yes, perfect consistency—it was enough for him that Dr. Paul upheld libertarian values.

This admirer is representative of a fair number of people now flocking to the Paul campaign or thinking of doing so. It may come as a surprise to a few of them that in the event of a successful campaign, a President Paul won't be making decisions based just on the parts of his values that his supporters find endearing. He'd be making decisions about the nation's defense, national security, domestic policy and much else. He'd be the official voice of America—and, in one conspicuous regard, a familiar one.
The world may not be ready for another American president traversing half the globe to apologize for the misdeeds of the nation he had just been elected to lead. Still, it would be hard to find any public figure in America whose views more closely echo those of President Obama on that tour.

Most of Dr. Paul's supporters, of course, don't actually imagine he can become president. Nor do they dwell on the implications of the enlarged influence conferred on him by a few early primary victories (a third-party run is not something he rules out, the ever-consistent Dr. Paul has repeatedly said under questioning).”

Og fra Weekly Standard om hans øknomiske politikk ”The Great Society's Great Defender. Ron Paul doesn't have a plan to rein in Medicare spending.

The conventional case against Ron Paul's fiscal policy is that it's unrealistic because it's too bold. That's true enough: Ronald Reagan couldn't abolish one department; Ron Paul wants to abolish five (Education, Energy, HUD, Interior, and Commerce). But there's a much stronger case to be made that Paul's fiscal policy is not that bold at all. It is, in fact, the most timid fiscal policy put forward by any Republican presidential candidate this year.

All across Iowa this week, Ron Paul, the great libertarian hope, has been promising voters that we'll have plenty of money to protect the crown jewels of the New Deal and the Great Society--Medicare and Social Security--if we simply cut "overseas spending."

“I want to take care of the people who become so dependent on government, even though there would have been a better way to take of them," Paul said at a rally in Des Moines on Wednesday evening. "You take the elderly on Social Security—there was a contract. But we can’t honor that contract if we keep spending this money overseas. So I’m for taking care of those people on Medicaid, Medicare, and anyone on Social Security.”

“Just remember the military budget is different than the defense budget. The military budget is all the weapons the military-industrial complex wants,” Paul said. If we have sound money and a “sensible foreign policy,” he continued, “we don’t have to give up anything. We don’t have to give up our defense.”

“The money we spend overseas should be the easiest money to cut," he explained at a townhall-style meeting earlier Wednesday in Newton. "We’re spending well over a trillion dollars a year—probably about $1.4 trillion to operate all our activities overseas."

Leave aside for the moment any (legitimate) concern that Paul's gutting of the defense budget would leave us vulnerable. As a matter of simple arithmetic, Paul is indulging in a fiscal fantasy.

First of all, the entire annual defense budget, including war spending in Iraq and Afghanistan, is less than $700 billion--not $1.4 trillion as Paul claims. More important, by 2025 Medicare, Medicaid, Social Security, and interest on the debt will consume all federal revenues. In other words, we could eliminate all defense spending and all other federal spending, and we'd still be running a deficit in a little over a decade.

So what's Ron Paul's plan to avert the oncoming fiscal catastrophe? He doesn't have one. Paul's "Plan to Restore America" doesn't deal with Medicare, which is on track to be the biggest driver of our debt. And Paul's plan doesn't deal with Social Security. But he does endorse block-granting Medicaid to the states.

Although Paul thinks that Social Security, Medicare, and Medicaid are "technically" unconstitutional, he would like to fund the programs for more than 60 years because people are now dependent on them. But Paul has no specific plan to keep Medicare and Social Security solvent during his long-term transition period.

According to his campaign manager, Paul simply wants to have an "adult conversation" about how to keep Medicare and Social Security working. (If that sounds a lot like Barack Obama's plan to deal with entitlement spending, that's because it is.)

"Ideally, we'd like to fund them for everyone over 25 and will work hard to make that possible while having an adult conversation about other ways, outside of any sort of tax increase, to keep the system solvent," Paul campaign manager Jesse Benton wrote in an email to THE WEEKLY STANDARD. But has Paul endorsed any specific ideas to keep Medicare solvent--such as raising the retirement age, means-testing, or switching from a single-payer system to a premium-support system for the next generation? "No," replied Benton."

Så det er store problemer med Ron Pauls økonomiske politikk og med hans utenrikspolitikk. Videre, når man vet at han er imot kvinners rett til selvbestemt abort og imot at homofile skal få gifte seg (men lover om dette må vedtas av delstatene, selvsagt, for slik er ikke hjemlet i grunnloven), når man vet at han er en dypt troende personlig kristen som vil følge Jesus i alt han gjør, og når han ikke engang aksepterer evolusjonsteorien, så er han en så spesiell kandidat at han bare er et eksentrisk innslag med enkelte gode poenger.

Alt tyder på at valget i november virkelig blir et valg mellom pest og kolera.
.
.
.
.
.
.

http://www.cbsnews.com/stories/2011/08/29/scitech/main20098876.shtml

http://www.tothepointnews.com/content/view/4812/87/

http://online.wsj.com/article/SB1000142405297020455230457711276100397202...

http://en.wikipedia.org/wiki/Political_positions_of_Ron_Paul

http://www.nationalreview.com/articles/287068/santorum-s-big-government-...

http://www.forbes.com/sites/richardsalsman/2011/12/15/why-do-takers-obam...

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Hadde-de-hatt-et-alternativ-ha...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10042872