Som kjent er det en rekke ting som er forbudt i dag og som var tillatt i tidligere tider: narkotika, spill som poker (om penger), å selge sex, profesjonell boksning var en periode forbudt, osv. (Vi tenker her ikke på ting som bør være forbudt, som f.eks. det å stjele fra andre eller å bruke vold mot andre.)

Grunnen til at disse tingene er forbudt er at de regnes som farlige og skadelige for samfunnet.

En kronikk i Aftenposten for et par dager siden tar opp flere ting men kommer også inn på akkurat dette. Kronikken, som er skrevet av professor Willy Pedersen, tar primært opp skadevirkning av ulike rusmidler og vurdere hvilke som er mest skadelig og vurdere en forbudslinje i samsvar med dette.

Innledningsvis henviser Pedersen til en artikkel i The Lancet: ”Forfatterne utviklet en skala over skade [ved bruk av rusmidler] basert på tre dimensjoner: Fysisk skade, avhengighet, konsekvenser for familie og samfunn. De rangerte rusmidlene. Heroin og kokain ble riktignok vurdert som mest farlige. Men både alkohol og tobakk kom høyt på listen. Cannabis kom lenger ned, khat kom nær bunnen. Konklusjonen ble at det ikke er noen særlig sammenheng mellom om stoffer er ulovlige og deres grad av skade. Legale stoffer som selges over disk, kan være farligere en dem som kan gi lange fengselsstraffer.

David Nutt [som skrev artikkelen Pedersen henviser til] er en fargerik mann, som liker å snakke i store bokstaver. … Han begynte også å kritisere narkotikapolitikken. Begeret rant over da han i et foredrag beskrev hvordan den britiske overklassens favorittsport, ridning, gir ekstrem ulykkesrisiko. Nøkternt sett var, hevdet han, sprangridning farligere enn flere av våre «narkotiske» stoffer. Det ville være adskillig mer rasjonelt å forby ridning.

Det var særlig lovgivningen på cannabis, det mest brukte illegale stoffet, han kritiserte. Påstanden var at stoffet er mindre farlig enn alkohol. …..det begynte å koke i akademia, med innlegg i The Guardian og The Independent. … Mange løftet konflikten opp på det prinsipielle planet: Skal forskere primært være forpliktet til å legge frem sine funn? Eller skal de justere dem, slik at de passer deres oppdragsgiveres behov? ”

Det kom ikke så mye kritikk av Nutts artikkel, men litt kom det, og derfor kom forfatterne etter hvert med en oppfølger, fortsatt i The Lancet. I samleskåren for skader kom nå alkohol helt opp på førsteplass, heroin kom på andre, tobakk lenger ned, men fortsatt rangert farligere enn cannabis. En enda dypere kløft mellom lovgivning og skadepanorama ble avdekket. …” (sitat slutt).

Så for å gi en litt vinklet gjengivelse av det som skjedde: Narkotika, spesielt tyngre stoffer, er forbudt fordi de påfører samfunnet stor skade (bla. store utgifter ved behandling og rehabilitering).

Så kommer den noen forskere med integritet på banen, og de hevder at tillatte ”rusmidler” som tobakk, alkohol og ridning er langt mer skadelige for samfunnet enn de stoffene som er forbudt.

Vi skal nå gå rett til løsningen på dette problemet:

For det første bør alle ha rett til benytte de rusmidler de måtte ønske. Den enkelte bør ha anledning til å ta de valg som passer ham eller henne, og hvis dette innebærer at de tar valg som andre ikke liker så har de allikevel all rett til dette.

For det annet bør da også alle ta ansvar for sine valg. Noen aktiviteter eller vaner føre til øket risiko for skade. Kostnadene ved skade bør da falle på vedkommende selv, og ikke på andre, dvs. ikke på ”samfunnet” eller på skattebetalerne.

For det tredje bør det ikke komme flere forbud: å snakke om å forby etablerte rusmidler/farlige aktiviteter som ridning eller alkohol vil aldri bli realisert. (Ja, der kan komme noen restriksjoner på alkohol: forbud mot reklame, høyere avgifter, innskjerpede åpningstider, tidligere stengetider, osv.) men noe forbud vil aldri komme på tale

Hva er da løsningen på dette? Løsningen er å fjerne den ordning som innebærer at alle som blir skadet/syke har rett til å få behandling på andres bekostning.

Dersom den som bedriver farlige aktiviteter må betale for sine legetjenester selv, vil de måtte betale høyere forsikringspremier; og dette er bare rettferdig: en som er avholdsmann og vegetarianer og eller lever forsiktig vil måtte betale en lavere forsikring enn en som røyker og drikker og som har et vanlig kosthold og bruker heroin.

Et slik system vil ikke inneholde forbud som rammer alle de som bedriver disse farlige aktivitetene med måte, og det vil heller ikke føre til at de som er forsiktige må betale helseutgiftene til de som lever farlig.

Et slik system er med andre ord ikke bare moralsk og rettferdig, det er også effektivt og inneholder incentiver til et klok og nøktern levesett.

Og bare for å ha sagt det; det er et slikt system DLF er for.
.
.
.
.

.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alkohol--vrt-farligste-rusm...