Tittelen har vi tatt fra en kronikk i Dagens Næringsliv for et par dager siden (29/11). Den er skrevet av to fastleger, og vi siterer først noe fra dem:

”Legers profesjonelle og faglige integritet er under press. Skrivebordsreformer truer med å redusere legekunsten til kontorhold, regelanvendelse og utfylling av blanketter. De siste endringer i sykelønnsordningen medfører økende rapporteringsplikt og uhensiktsmessig byråkrati for legene, under trusler om bøter og andre sanksjoner. Og neste år rulles samhandlingslingsreformen ut.

Det er på tide å sette foten ned.

I allmennpraksis møter vi hver dag 20 til 30 pasienter, samt bekymrede foreldre og pårørende med behov for informasjon og trøst. Katastrofer rammer ofte uventet, og mennesker i sorg og krise har bruk for vår tid og oppmerksomhet. Pasienter med uavklarte tretthets- og smertetilstander trenger legens empati og tilstedeværelse. Farlige og livstruende sykdommer må oppdages i et mylder av mer hverdagslige plager. Samtidig har vi ansvar for øyeblikkelig hjelp. Dertil skal vi dyktiggjøre morgendagens leger med studentundervisning og veiledning, og oppdatere oss selv. …

Årets regelendringer hviler på urealistiske forventninger om effekten av legers deltagelse i diskusjoner om tilrettelegging ved den enkelte arbeidsplass. Reglene pålegger fastlegene tidkrevende arbeid, uten dokumentert effekt på sykefraværet. Oppgavene oppleves som forstyrrende på samspillet mellom lege og pasient:

* Fastlegene er pålagt å avgi skriftlige rapport til arbeids-giverne om pasienters rest-arbeidsevne og tilretteleggingsbehov.n Legen skal nå motta og forholde seg til skriftlige til-bakemeldinger om tilretteleggingsmuligheter ved hver enkelt sykmeldtes arbeidsplass.

* Varer sykmeldingen mer enn syv uker, følger omfattende oppfølgingsplaner og rapporteringsskjemaer, utarbeidet av Nav, og etter beste evne utfylt av arbeidsgiver.

* For pasienter som er helt eller delvis sykmeldt i syv uker, pålegges pasientens fastlege å stille i "dialogmøte" mellom pasient og arbeidsgiver, med arbeidsgiver som møte-ansvarlig.n Ved sykmelding mer enn ett halvt år pålegges fastlege å stille i nytt dialogmøte.

* Regelverket gir arbeidsgiver og Nav anledning til ensidig å sette tid og sted for møte, og praktiseres vært ulikt.

* Arbeidsgiver og Nav, men ikke legene, er gitt myndighet til å vurdere hvorvidt legen skal delta i dialogmøte.

Ved manglende oppmøte kan Nav ilegge legen gebyr på kr 10.400, eller inndra retten til å sykmelde. Reglene har blitt så kompliserte at myndighetene vurderer å arrangere obligatoriske "sykemelder-kurs", igjen med trusler om represalier ved manglende deltagelse.

For å håndheve sanksjons-regimet er det opprettet 60 nye stillinger i Nav, til en årlig kostnad av 30 millioner kroner. …

I disse dager fylles legers postkasser med rapporteringsskjemaer uten medisinsk relevans og med innkallinger til møter som få eller ingen skjønner poenget med. Fristene er korte og tidspunktene ofte uforenlig med kontorets ordinære drift og pasientenes behov for fastlegens tilgjengelighet.

Personer uten medisinsk fagkunnskap henvender seg til oss med synspunkter på utredning og behandling, og arbeidsgivere kontakter oss direkte og inviterer til dialog om taushetsbelagte forhold. Kolleger opplever å bli irettesatt av arbeidsgivere som vurderer pasienters restarbeidsevne annerledes enn legen.. ” (sitat slutt).

(Hele kronikken er å finne på linken nedenfor.)

Hva er prinsippet bak dette? Jo, at byråkratiet øker og øker. Og dette gjelder ikke bare innen helsesektoren, det gjelder på alle områder hvor staten er innblandet (dvs. innblandet på områder hvor det offentlige skal gjøre mer enn det som legitimt ligger til det offentlige, nemlig å sørge for at kontrakter overholdes).

Som sagt, byråkratiet øker og øker. Det er flere ledende politikere som har snakket om at byråkratiet nå er begynt å bli for stort; den første jeg husker var statsminister Odvar Nordli. Omkring 1980 mente han at nå var byråkratiet blitt for sort og nå måtte man ta grep og sørge for en reduksjon av skjemavelde og byråkrati,

Siden da er det bare blitt verre og verre. Hvorfor? Det er fordi at velferdsstaten må ha dette resultatet.

Det frie marked har en meget effektiv styringsmekanisme; prismekanismen. Loven om tilbud og etterspørsel og den frie prisdannelse sørger for en effektiv utnytelse av de ressursene som finnes på markedet.

Dersom denne mekanismen settes ut av spill, og det gjør den på alle områder hvor staten blander seg inn, må man ha andre styringsmekanismer. Og det er her byråkratiet kommer inn; byråkratiet må styre der hvor prismekanismen ikke tillates å virke (fordi ting skal være "gratis" eller ha kunstige priser (priser fastsatt etter politiske vedtak)).

Byråkratiet er dog en meget lite effektiv styringsmekanisme, og derfor må retningslinjene som byråkratiet styrer etter stadig endres og korrigeres og reformeres og oppdateres - og hver gang noe slikt skjer blir systemet mer komplisert enn det var tidligere. Og med "mer komplisert" menes at det blir flere lover, flere forskrifter, flere rundskriv, flere skjemaer å fylle ut for de involverte, osv. Og for hvert år blir skjemaene mer og mer kompliserte (det finnes dog unntak; for eksempel er selvangivelsen for de fleste blitt enklere enn den var for noe tiår siden).

Så det er velferdsstaten som gjør at vi får et stadig mer kvelende helsebyråkrati. Og så lenge vi har velferdsstaten vil det bare bli verre og verre og verre.

Løsningen på dette er å gå bort fra velferdsstaten og innføre et system med full individuelle frihet, dvs. laissez faire kapitalisme. Da vil det helt uproduktive arbeidet som går bort til å administrere alle de offentlige ordningene i velferdsstaten bli brukt til reell verdiskapning, og da vil velstanden bli langt høyre enn den kan bli i velferdsstaten. Vi vil da heller ikke ha den bokstavelig talt livsfarlige utviklingen som velferdsstater må ha (og som vil ser tydeligst i dag i Hellas).

Det som de to fastlegene skriver om er sant, ikke bare for helsesektoren, det er sant for alle andre sektorer i velferdsstaten. Men så lenge folk flest vil ha velferdsstaten og stemmer på de partiene som er for denne modellen (og det er alle partiene unntatt DLF), vil det bare bli verre og verre. (Skrevet av VM)
.
.
.
.
.
.
.

http://www.ivarjohansen.no/temaer/helsevesen/3421-helse-byrarati.html