Økonomer og virkeligheten

Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi, uttalte nylig følgende (i fullt alvor): ” If we discovered that, you know, space aliens were planning to attack and we needed a massive buildup to counter the space alien threat and really inflation and budget deficits took secondary place to that, this slump would be over in 18 months.... There was a "Twilight Zone" episode like this in which scientists fake an alien threat in order to achieve world peace. ”

Det han sier er at en trussel om en invasjon fra Mars (eller en annen planet) ville føre til at det kan bli fart i økonomien. Trusselen kan til og med være falsk, dette vil likevel gi fart i økonomien fordi en slik trussel vil måtte møtes med forsking, utvikling av nye våpen, bygging av tilfluktsrom, utvikling av beskyttelsesdrakter, etc.

Denne uttalelsen er helt i tråd med noe Nobeplrisvinner Krugman uttalte etter 11.september-angrepene; han mente at også disse kunne føre til øket velstand; det ville intensivere bygging av nye kontorlokaler, etc.

Slike uttalelser viser at Nobelprisen i økonomi (som egentlig er en pris til Alfred Nobels minne, den ble ikke etablert av Nobel selv i motsetning til de andre prisene) er blitt like lite verdifull som Nobels fredspris; det er ikke nødvendig å gjøre en innsats for fred for å få freds prisen, (kanskje snarere tvert imot), og nå er det åpenbar at det ikke er nødvendig å gi uttrykk for sannheter innen økonomisk vitenskap for å få økonomprisen.

Det Krugman ga uttrykk for var en hi-tec-versjon av den gamle keynesianske ide om at man kan skape velstand ved å sette i gang meningsløse prosjekter. Av tidigere eksempler – og noen av den er brukt i praksis uten å ha de ønskede resultater – er bygging av pyramider, eller graving av hull i bakken for så å fylle dem igjen.

Selv folk som har professortitler - og Nobelpriser - i økonomi tror altså at ødeleggelse kan fremme velstand.

Slik er det ikke. Disse økonomene begår den feil som er kjent blant noen få økonomer og mange ikke-økonomer som “the broken window fallacy”.

Den hevder at dersom en vindusrute blir knust så får glassmesteren en jobb og tjener penger. Dette er bra for økonomien. Derfor, hvis det er dårlige tider, bør man sette i gang ruteknusing, og slik skape fart i økonomien. Det er dette som er årsaken til at folk som Krugman & co kan hevde at krig - eller angrepene 11. september - er bra for økonomien.

Det de som tror dette gjør er å utelate et viktig aspekt. Hvis vinduet blir knust vil eieren måtte ut med la oss si 1000 kr for å erstatte vinduet. Før hendelsen hadde han et vindu, og etter hendelsen har han et vindu, men er 1000 kr fattigere. Hvis vinduet ikke var blitt knust ville han fortsatt hatt et vindu, men han ville hatt de 1000 kroner til å kjøpe seg noe annet. Da ville han hatt et vindu, og det han hadde kjøpt for de 1000 kronene, f. eks. et par sko.

Knusingen av vinduet fører til at han går fra en tilstand hvor han kunne hatt både et vindu og et par sko, til en tilstand hvor han bare har et helt vindu. Han er åpenbart blitt fattigere pga ruteknusingen.

Hvis myndighetene brukte en trilliard kroner, som de tok inn ved å øke skatter og avgifter, for å forberede oss på en trussel fra Mars, så ville det ført til aktivitet i visse bransjer, men resultatet ville ha blitt av vi endte opp med en masse utstyr og installasjoner vi ikke kan bruke til noe nyttig.

Men hvis myndighetene ikke hadde kommet med denne fiktive trusselen ville folk ha kunnet beholde pengene sine, og da kunne de ha brukt dem på noe de virkelig satte pris på. Da ville man hatt produksjon av noe folk virkelig ville ha.

Velstanden vil opplagt bli større dersom folk har brukt pengene på noe de selv setter verdi på, heller enn at de blir bruk på installasjoner og våpen for å bekjempe ET.

Men når folk som er Nobelprisvinnere begår slike elementære feil så er det ikke overraskende at økonomien i alle land er på vei nedenom og hjem.

Løsningen: ha stabile penger (gullstandard), la folk få beholde sine penger selv, la staten kun drive med de legitime statlige oppgavene (politi, rettsapparat og det militære) og la private ta seg av alt annet uten innblanding i form av skatter og avgifter og regler og lover og forordninger og rundskriv og konsesjoner, noe som gjør at alt blir langt tregere og mindre effektivt enn det ville ha vært uten statlig innblanding.

.
.
.
.
.
.

http://moneyland.time.com/2011/08/16/paul-krugman-an-alien-invasion-coul...

http://www.nytimes.com/2001/09/14/opinion/reckonings-after-the-horror.ht...