Uflaks? Eller gal politikk ...

Mandag 15. august uttalte president Obama følgende: "We had reversed the recession, avoided a depression, gotten the economy moving again. But over the last six months we've had a run of bad luck."

Hans forklaring på at alle hans svært kostbare tiltak ikke har hjulpet på økonomien er å si at han har hatt uflaks.

Dette fikk oss til å tenke på en passus fra Robert Heinleins roman Time Enough For Love. Hovedpersone Lazarus Long uttaler der følgende: "Throughout history, poverty is the normal condition of man. Advances which permit this norm to be exceeded -- here and there, now and then -- are the work of an extremely small minority, frequently despised, often condemned, and almost always opposed by all right-thinking people.

Whenever this tiny minority is kept from creating, or (as sometimes happens) is driven out of a society, the people then slip back into abject poverty. This is known as ‘bad luck" (sitat slutt).

Vi er enige i det Heinlein beskriver her. Det eneste som kan gi stabil velstand er individuell frihet, som er retten for individer til å styre det de eier inkludert sin inntekt. Disse verdiene forutsetter igjen en rasjonell kultur, en kultur hvor rasjonelle ideer dominerer. Hva menes med rasjonelle ideer? I tillegg til rasjonalitet (som er å være virkelighetsorientert og logisk i sin tenkning) kommer sekularisme, individualisme, rasjonell egoisme, respekt for andre mennesker rett til å styre sine liv slik de ønsker, fravær av initiering av tvang, et raskt og effektivt rettsapparat som tar seg av de som begår reell kriminalitet. Som en konsekvens av dette kommer slike ting som en økonomi uten statlig innblanding, og stabile penger.

I alle land i Vesten går man med stadig større skritt bort fra dette idealet. Det er derfor det går så galt: underskudd, korrupsjon, arbeidsløshet, økende levekostnader, økende kriminalitet, opptøyer, osv.

Men alle etablerte miljøer forklarer utviklingen med uflaks, samtidig som de innfører stadig mer av den type tiltak som forårsaker elendigheten. Dette betyr at de overhode ikke forstår årsaken til frihet og velstand, og heller ikke forstår hva som er årsaken til fattigdom kaos og nød. Så lenge det er slik vil alt gå verre og verre.