Nylig trykte Dagbladet et meget godt innlegg om likestilling av religioner. Det var skrevet av stipendiat i filosofi ved UiO, Ole Martin Moen, og vi tillater oss å gjengi det her i sin helhet.

Krenk i vei: Vi må slutte å beskytte og særbehandle islam.

Religionskritikk: Da paven besøkte Storbritannia i fjor, samlet tusener seg i gatene og gjorde det klart hva de mente om pavekirken: At den er en brems for opplysningsideer og likestilling, og ikke er velkommen i det moderne Storbritannia. Slagord florerte. «Nope Pope!» «Pope Go Home!»

De fleste mener at en stor og autoritær religion som katolisismen må tåle slike protester. Men spør deg selv: Hvordan ville en tilsvarende protest mot islam bli møtt? Nokså annerledes. Slagord som «Nei til imamer!» og «Imamer dra hjem!» er knapt å høre. Ingen vil si at islam ikke er velkommen i moderne europeiske land. Geert Wilders måtte møte i retten.

Fortjener islam mykere behandling enn katolisismen? Knapt. Islam er den største religionen av de to, og den med mest politisk makt. Islam er også den mest undertrykkende. Mens katolisismen kjønnsdiskriminerer i kirkelige sammenhenger, kjønnsdiskriminerer islam også i sivilsamfunnet. Hvis en lettkledd kvinne entrer Peterskirken, blir bedt om å dekke mer av kroppen. Entrer hun Mekka, blir hun fengslet. I de fleste katolske land kan homofile inngå partnerskap, i de fleste muslimske blir de forfulgt.

Katolske land har ytringsfrihet, det har knapt noe muslimsk land. Sammenliknet med islam er moderne katolisisme rene søndagsskolen.

Jeg sier «moderne katolisisme», for selvsagt har katolisismen - og kristendommen for øvrig - en mørk fortid. Imidlertid har kristendommen i snart 500 år blitt utsatt for hard kritikk. Kristne har fått høre, igjen og igjen, hvor primitivt det er å tro at en 2000 år gammel jødisk kultleder var Guds sønn. De har blitt satt på plass og blitt voksne og tykkhudede nok til å tåle en støyt.

Islam har ikke blitt satt på plass, men blitt beskyttet. Derfor har ikke islam blitt voksen. I stedet har islam blitt en bortskjemt unge som sutrer, griner og slår rundt seg når noen sier noe ubehagelig.

Hvis islam skal bli voksen, snarere enn en ufordragelig bølle, må vi slutte å beskytte og særbehandle. Vi må tørre å være like harde som Øverland var mot kristendommen, og si at islam er bakstreversk og dogmatisk. Vi må tørre å si «muslimer tar feil» like lett som vi sier «liberalister tar feil». Vi må karikere Muhammed slik vi karikerer Jesus. Vi må bedømme Kurt Westergaard slik vi bedømmer Monty Python. Vi må ikke sykeliggjøre Geert Wilders' islamkritikk mer enn vi sykeliggjør Anonymous' scientologikritikk.

Kanskje vil noen da føle seg krenket. Det vil i så fall bekrefte at kritikken var nødvendig. Religioner må krenkes til de er ferdigkrenket. Først når de er ferdigkrenket tåler de å bli kritisert uten å skrike, hyperventilere og bære seg.
.
.
.

Moen er nr 3 på DLFs liste ved kommunevalget i Oslo.