Overvåkning
I etterkant av den grusomme terroraksjonen 22/7 er det stilt en rekke spørsmål om hvordan denne forferdelige handlingen kunne ha blitt forhindret. En av de mulighetene som er blitt foreslått er overvåkning, dvs. at PST (eller en annen institusjon) overvåker ytringer (på Internett og andre steder) for å finne ut om det er noen som støtter eller planlegger terrorhandlinger. I så fall bør disse personene undersøkes nærmere.
DLF støtter dette fullt ut!
Dette har vi også gitt uttrykk for i vårt program, som bla. inneholder følgende: ”Politiet skal kunne overvåke kriminelle, og personer som det er skjellig grunn til å mistenke for planlegging av alvorlig kriminalitet. Politiet skal også kunne foreta overvåkning i forbindelse med trusler mot rikets sikkerhet” og ”alle miljøer hvor det kan planlegges terroraksjoner skal overvåkes”.
Vi har tidligere skrevet nyhetskommentarer om overvåkning, og vi linker til noen av disse kommentarene nedenfor.
Så vidt vi vet forekommer slik overvåkning praktisk talt ikke i dag. En av årsakene til dette kan være følgende: for noen tiår siden var det en politisk gruppering, lovlig sådan, hvor enkelte av deltagerne ønsket seg en ”væpna revolusjon” og ga høylydt uttrykk for dette. Overvåkningspolitiet fattet naturlig nok interesse, og enkelte av disse personene ble overvåket; brev ble åpnet og lest, telefoner ble avlyttet, osv.
Denne overvåkningen ble oppdaget, og revoulsjonsromantikerne følte seg krenket; de hadde visstnok ikke mente alvor når de snakket om ”væpna revolusjon” og mente at det ikke var noen grunn til å overvåke dem. Dessuten tilhørte de jo et lovlig politisk parti!
Dette førte til at myndighetene ba om unnskyldning, at de overvåkede i noen tilfeller ble tilkjent erstatning, og at all politisk overvåkning praktisk talt opphørte.
(La oss skyte inn at dersom overvåkningen i enkelte tilfeller skjedde i strid med norsk lov, dvs. hvis den reelt sett var uautorisert, dvs. ikke vedtatt og gjennomført i samsvar med loven, så hadde de overvåkede rett til unnskylding og erstatning.)
Som sagt, dette førte til at slik politisk overvåkning opphørte. DLF mener at dette er farlig. DLF er altså for at PST overvåker for eksempel blogger og debattfora på Internett for å avsløre personer og grupper som støtter eller planlegger kriminalitet eller terrorhandlinger.
Hvis vi trekker dette prinsipielle syn over i den konkrete saken, så har vi inntrykk av at gjerningsmannen Andres Behring Breivik ikke forfektet vold eller terror i sine mange blogginnlegg (som vi kun har lest en svært liten del av). I så fall ville dette neppe ha kunnet avsløre ham og forhindret terroraksjonen.
Uansett så støtter DLF at PST skal ha rett til å overvåke alle miljøer hvor det kan planlegges terrorhandlinger. All overvåkning må dog skje i samsvar med lover og regler; mer spesielt betyr dette at hvis overvåkning skal skje utover materiale som er åpnet tilgjengelig for alle, så skal slik overvåkning godkjennes av en dommer. PST skal altså ikke trenge dommergodkjennelse for å lese en blogg eller et debattforum eller være tilstede på et åpent møte, men å avlytte en telefon eller å gå inn i en persons e-mail skal dommergodkjennes i forkant.
.
.
.
.
.