Det er ikke bare velgerne som i stadig større antall forlater Obama, også hans rådgivere forlater skipet. Aftenposten forteller i dag 14/6 at ”President Obamas tunge økonomiske rådgivere hopper av en etter en, mens dystre tall viser at hans økonomiske medisin ikke virker slik han håpet”.
Obamas problem, et problem som han ikke skapte men som han arvet av sin forgjenger president Bush, er at den amerikanske statens gjeld er enormt stor. Denne gjelden må dekkes inn, og dette må skje ved skatteinntekter.
Men høye skatter virker demotiverende for alle som driver produktivt arbeid, og høye skatter vil derfor bremse enhver økonomi. Videre vil statens utgifter, dersom den har tatt på seg oppgaver utover de legitime offentlige oppgavene (politi, rettsapparat, militært forsvar) øke og øke og øke, noe som igjen krever høyere skatter som igjen vil demotivere enda mer de som er aktive i økonomien. Mao., velferdsstaten vil på sikt ødelegge all velstand og all velferd og all samfunnsmoral.
Men tilbake til dagens hovedpoeng: økonomenes råd. For å kunne betale den statlige gjelden er det da enkelte som hevder at løsningen er at staten låner enda mer penger for å pumpe disse pengene inn i økonomien ved å stimulere etterspørselen. Dette skal føre til øket produksjon som igjen skal gi en større økonomi og større skatteinntekter. Dette var i korte trekk hovedbegrunnelsen for den økonomiske politikk Obama har ført og som hans rådgivere rådet ham til. Som Aftenposten sier så har denne politikken ikke hatt den ønskede effekt, og rådgivere hopper av.
Det viktigste poenget er gitt over: høye skatter virker demotiverende. Det som er løsningen er derfor ikke å ta opp mer gjeld, det som er løsningen, det eneste som virkelig kan gi fart i økonomien er skattelettelser og dereguleringer. Dvs. man må øke motivasjonen hos de som arbeider produktivt, og man må fjerne stengsler for de som driver produktivt.
Kun dette kan gi fart på økonomien. Forsøker man noe annet, vil det ha negativ effekt. President Obamas politikk har vist dette i praksis. Enhver burde forstå at når man har stor gjeld så er det ikke klokt å låne enda mer. Enhver burde forstå dette, men åpenbart ikke president Obama og hans rådgivere som nå drar tilbake til sine universitetsstillinger for å fortelle sine studenter at ”dersom du har stor gjeld så må du låne mer!”. (OK, disse økonomene vil muligens si til dette at det er ikke er opplagt at det samme prinsippet som gjelder for individer og bedrifter også gjelder for et helt land, men vi synes dette argumentet ikke er holdbart; vi vil si: ”har du gjeld? I så fall spar, redusere utgiftene og betal gjelden ned! Dette gjelder individer, bedrifter og stater.”)
Den politikken Obama har ført er dessverre ikke unik for ham og den er ikke unik for de rådgiverne han har brukt. De alle fleste politikere i dag vil si at dersom et land har økonomiske problemer – gjeld, underskudd, arbeidsløshet – så bør det låne penger for å få fart i økonomen.
Vi vil si at dette ikke vil virke, det vil bare gjøre problemene enda større - og det er altså dette vi har sett under Obama. Det er også dette vi vil se i de landene i Europa som har samme type problemer som USA, først og fremst Hellas. Hellas får nå store lån fra andre land i Europa for å rette på problemene, men dette vil bare gjøre dem større. Det vi vil si er det samme vi sa over: offentlige utgifter må skjæres ned, gjeld må betales tilbake, skatter må ned, økonomien må dereguleres og offentlige tilbud må privatiseres.
Dersom Obamas rådgivere hadde foreslått dette ville økonomien ha styrket seg, og de ville ikke ha måttet trekke seg ute med halen mellom bena slik de nå gjør.