Internett er en fantastisk ressurs! På Internett kan man lese aviser og bøker, se film, kommunisere raskt og effektivt med e-mail og Skype, delta i diskusjonsfora, skrive og lese blogger, drive slektsgranskning, spille alle typer spill – både alene og i grupper med en eller flere andre. Videre kan man lete i kataloger og bestille alt mulig fra pizza og verktøy til bøker og DVDer. Man kan også streame musikk og film, bestille reiser og hotellopphold, se i kart, lete i arkiver, betale regninger, lete etter en partner, sjekke værmeldingen, holde kontakt med venner og familie, dele ferieminner, osv. i det uendelige.

Dette er resultatet når feltet har vært helt uten statlig innblanding. Internett er blitt stort og viktig og nyttig kun etter innspill fra de som er direkte involvert (selv om opphavet muligens var noe annerledes) – Internett slik vi ser det i dag er resultat av at aktørene har vært frie, dvs. Internett er resultat av markedskreftenes frie spill. (At Internett også kan benyttes til ulovlige ting som formidling av visse typer filmer eller spredning av piratkopiert materiale rokker ikke ved dette.)

Men står nå denne friheten for fall? Vil politikerne blande seg inn og ødelegge den friheten som har skapt det fantastiske Internett?

Vi siterer fra en kommentar i E24 i går: Etter overskriften ”EU-forbud knebler norske nettbedrifter. En ny forskrift fra EU truer internett slik du kjenner det i dag, skriver E24s nye spaltist Anders Willstedt.” leser vi bla. følgende:
”Vi har nemlig kommet til 25. mai, deadline for de europeiske landene å implementere EU sitt upopulære ePrivacy-direktiv – også kjent som cookieloven. EU-direktivet skal implementeres i EU og EØS-landenes respektive nasjonale lover og vil dermed også omfatte Norge.

For den vanlige forbruker er det vanskelig å forstå den enorme betydningen dette direktivet vil få for internett som kommunikasjons- og handelsplass. De som derimot forstår hva som er i ferd med å skje, får magesår bare ved tanken på hvordan reguleringen vil påvirke deres hverdag.

Lovforslaget regulerer «lesing og lagring i brukers kommunikasjonsutstyr» som er en av hovedpilarene i måten internett er bygget opp på. Uten slik lesing og lagring vil mange av tjenestene vi tar for gitt i dag ikke fungere, som nettbanker, selvangivelse på internett, e-handel, webmail og Facebook.

Tenk deg at du skal bestille en flyreise på nett. Ettersom tusenvis av brukere besøker reisenettstedene samtidig, må reiseselskapet vite hvem som har lagt hvilken reise i handlekurven for å kunne gi riktig kunde riktig reise.

For å kunne gjøre dette lagres et unikt identifikasjonsnummer i nettleseren som følger brukeren gjennom bestillingsprosessen. Det vanligste er at dette er et tilfeldig generert nummer som lagres i en såkalt cookie.

Hvis cookien ikke får lov til å lagres i nettleseren kan bestillingen ikke gjennomføres og nettstedet mister sin funksjon. Dette prinsippet gjelder for samtlige nettsteder som tilbyr noe mer interaksjon med brukeren enn bare å formidle tekst.

Et forbud mot å lese eller lagre informasjon i nettlesere lukker nemlig døren for nesten all form for avanserte nettsteder. Hvis denne muligheten stenges, kan nettsteder ikke lenger bruke teknologi som for eksempel cookies, men kun formidle informasjon til sluttbrukeren – omtrent som nettstedene så ut for femten år siden.

De som forstår hva som er i ferd med å skje, får magesår bare ved tanken på hvordan reguleringen vil påvirke deres hverdag.

EU sitt mål med loven har vært å gi brukerne bestemmelsesrett over hva som kommuniseres i nettleseren og derfor finnes et viktig unntak i loven – hvis brukeren har gitt sitt samtykke til lesingen og lagringen så er det fritt frem. …

Hvordan dette vil fungere? …

Ettersom internett de siste tiårene har utviklet seg til en orgie i avanserte nettjenester med alt fra streamet tv til nettverkstjenester som Facebook, blir det gjødslet med cookies på nettet for å forenkle og forbedre forbrukerens netthverdag.

Når du som forbruker blir vant til at du gang på gang må klikke «JA» på spørsmål som dukker opp på skjermen for at nettstedene skal virke, så er det ikke mye som skal til før du plutselig har takket ja til en applikasjon med dansende og syngende smurfer som skjermsparer eller et virus som angriper maskinen din i samme slengen.

Etter at direktivet ble stemt gjennom i EU-parlamentet, har også EU forstått at loven verken er gjennomtenkt eller hensiktsmessig. Ulike EU-organ har den siste tiden forsøkt å formidle til medlemslandene at loven ikke skal tolkes som det står skrevet, men derimot på en helt annen måte.

EUs kommisjonær for den digitale dagsorden, Neelie Kroes, har blant annet forklart at man slett ikke ønsker mengder av popup-vinduer, og mange EU-land har dermed valgt å formulere seg på en alternativ og mildere måte i sine respektive lovforslag.

Derfor ble det for mange en overraskende kalddusj når myndighetene i Storbritannia for noen uker siden annonserte at man velger en særdeles streng tolkning av direktivet.

Etter at direktivet ble stemt gjennom i EU-parlamentet, har også EU forstått at loven verken er gjennomtenkt eller hensiktsmessig.

De fleste mener den engelske loven gjør det umulig å bruke tredjepartsteknologi på for eksempel en blogg, da YouTube-filmer, Twitter-feed eller Facebook-venner/likes ikke har støtte for popups som innsamling av samtykke.

Den internasjonale standarden som definerer hvordan nettet skal fungere gjør det heller ikke mulig for en nettaktør å samle inn samtykke fra en annen, noe som gjør at den britiske tolkningen skaper et internett med fattigere tjenester og irriterte brukere.

Teknologien og standarden bak internett er utviklet med brukernes sikkerhet i fokus, og reguleringsivrerne i EU burde selvfølgelig diskutert en forandring i internettstandarden med standardiseringsorganet W3C. I stedet pålegger de europeiske site-eiere å samle inn samtykke fra millioner av europeere, noe som virker ekstremt tungvint når brukere med et enkelt tastetrykk i nettleseren allerede i dag kan slå av cookie-funksjonen hvis de ønsker det.

I Norge er det Samferdselsdepartementet som har ansvaret for å utforme loven. Vi i INMA arbeider aktivt for å få til en regulering som er bra for både brukere og nettsideeiere. De siste månedene har vi mottatt en rekke henvendelser rundt det norske lovforslaget og engasjementet i bransjen stiger i takt med at ringvirkningene av loven blir synlig for flere.

I likhet med flere andre land rekker ikke Norge å få loven på plass til den 25. mai. Hva utfallet blir her i Norge vet vi neppe før høsten, men vi håper løsningen sikrer mest mulig brukervennlighet og minst mulig magesår for oss i bransjen.”

Vi gjengir ganske mye fra kommentaren i E2m, fordi vi synes dette er en viktig sak: Vi må bekjempe alle statlige inngrep som vil begrense friheten på Internet.

Vi i DLF mener at det ikke skal være noen statlig pålagt automatikk i at det skal være forbudt å lagre cookies på brukeres PCer. Som det står i sitatet: ” . Uten slik lesing og lagring vil mange av tjenestene vi tar for gitt i dag ikke fungere, som nettbanker, selvangivelse på internett, e-handel, webmail og Facebook … .

I stedet pålegger de europeiske site-eiere å samle inn samtykke fra millioner av europeere, noe som virker ekstremt tungvint når brukere med et enkelt tastetrykk i nettleseren allerede i dag kan slå av cookie-funksjonen hvis de ønsker det.”

Det ville være en katastrofe hvis disse tjenestene, tjenester som man kan ha stor glede og nytte av, skulle slutte å fungere, eller bli langt mer tungvinne å bruke enn de er i dag, slik kommentaren i E24 hevder.

Så DLF sier: la Internett leve i frihet! Si Nei til alle statlige inngrep og pålegg. La de som er involverte - kunder, brukere og tilbydere - selv komme frem til ordninger som er effektive og gode.
.
.
.
.
.

http://e24.no/media/spaltister/eu-forbud-knebler-norske-nettbedrifter/20...