”Gjelden velter Hellas”

Dette er overskriften på økonomidelen av Aftenposten 29/4, og ingressen sier at ”Gresk økonomi vakler under presset fra statsgjelden som vokser helt ut av kontroll. Ett år etter at EU og Pengefondet måtte redde Hellas med kriselån, kan landet bli tvunget til å be kreditorene redusere gjelden. Det er den eneste måten landet kan komme på fote igjen …”

Vanligvis får man låne penger i en bank dersom banken er rimelig sikker på at låntageren vil betale tilbake. Er låntagren ikke kredittverdig, vil han ikke få lån, og denne ordningen fører til at de aller alle fleste holder sitt pengebruk/sitt forbruk inne rimelig grenser, dvs. de bruker ikke mer poenger enn de har.

Men hva hvis en stat vil låne penger? Da vil alle banker i utgangspunktet regne med at staten alltid vil kunne betale tilbake. En bedrift eller en privatperson må tjene inn ved salg det som skal dekke gjeld, og da kan det hende at låntagerne ikke klarer å betale, men en stat kan jo bare øke skattene slik at inntektene blir tilstrekkelig store at renter og avdrag kan betales. Men hvorfor kommer da stadig flere land i same situasjon som Hellas?

Hellas er en velferdsstat. Staten deler da ut penger delvis til støtteordninger til hele befolkningen (en mengde gratistilbud som skole og helsetilbud, lav pensjonsalder, etc.), og delvis ved å ha gode lønninger for offentlig ansatte.

Dette koster penger, og skal i utgangspunktet betales ved skattlegging av befolkningen. Men folk liker ikke å betale skatt, og derfor må politikere skaffe seg andre inntekter for å finansiere tilbudene – tilbud som er lite annet enn de løftene politikerne gir for å bli valgt.

Disse andre inntektene er lån: politikere tar opp lån på statens vegne for å finansiere valgløfter/velferdstilbud til befolkningen. Og siden bankene som låner ut til å begynne med regner med at en stat vil alltid klare å betale sin gjeld så vil det ikke være nødvendig å være forsiktig med å låne ut: ”denne låntageren vil klare å betale tilbake, noen kredittvurdering er ikke nødvendig”.

Men så viser det seg at gjelden blir så enormt kolossal at selv ikke en stat vil klare å betale den tilbake, og det er denne sitasjonen Hellas nå er kommet i. Et diagram i artikkelen viser at Hellas’ gjeld er ca 140 % av landets BNP. (Diagrammet viser at en rekke andre land også befinner seg i samme vanskelige situasjon: Irland ca 100 %, Portugal ca 92 %, Spania ca 60 %, Italia ca 120 %, Tyskland ca 80%.)

Hva bør skje? Disse landene må kutte i sine tilbud til befolkningen, dvs. borgerne må begynne å betale for offentlige tilbud, pensjonsalder må heves, etc. Raskt bør alle disse tilbud privatiseres slik at de ikke kan ødelegges av politikerinnblanding, dvs. slik at de gjenspeiler økonomiske realiteter og ikke politikeres og velgeres ønsketekning. Videre må skatter og avgifter reduseres slik at produktive virksomheter, både innen- og utenlandske, vil etablere seg. Og så må folk innse at et system hvor de får ting gratis fra staten egentlig er et system hvor de skal ha rett til å velte sine utgifter over på andre mennesker (skattebetalerne)- og alle burde forså at et slikt system ikke er levedyktig. Da vil økonomien raskt komme i vekst igjen og problemene vil forsvinne meget raskt.

Dette er det som bør skje. Vil dette komme til å skje? Neppe. Det som vil komme til å skje er at Hellas vil motta noen redningspakker fra andre EU-land, noe som betyr at skattebetalere i Europa vil bli tvunget til å betale grekernes overdådige levesett (overdådig i forhold til hva de egentlig hadde råd til) i den perioden lånene ble tatt opp. Långiverne vil ikke like dette, så også andre tiltak må til.

Noe som da kan skje er politikerne redusere pengeverdien – hvis pengeverdien reduseres vil også all gjeld reduseres i verdi. Folk flest vil merke dette ved at alt de kjøper blir dyrere. Dette er svært ille, men er en ”løsning” som til en vis grad klarer å skjule hvem som har skyld for miseren.

Nå er det noe problematisk for de greske politikere å redusere pengeverdien, siden de nå ikke bruker egne drakmer, de bruker Euro. Men nå er det snakk om at Hellas skal forlate Euro-samarbeidet (Aftenposten 6/5-11 ”– Hellas vurderer å droppe euroen”).

Det er slik det nødvendigvis må gå i velferdsstaten, det er slik incentivene er. (Eneste måten å han en velferdsstat som unngår dette er å være velsignet med store naturressurser som kan selges til en grov overpris til alle som bruker dem, slik Norge gjør med oljen; grunnen til at den norske velferdsstaten ikke har de store underskuddsproblemer er at alle som kjøper vår olje betaler overpris og er med på å finansiere våre mange velferdsgoder.)

Det som har skjedd er at folk har levd ekstravagant på enorme lån, og da blir det meget trange tider når disse skal betales tilbake.
Hvis man derimot hadde hatt en kapitalistisk ordning – men en verdiskapning som ikke var underlagt statlige begrensninger og stadig politikerinnblanding, og hvor man ikke hadde noen rett til å få noe fra staten, men måtte betale sine regninger selv, så villa man hatt en jevn velstandsvekst for alle.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4113779.ece

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4106126.ece

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3620732.ece

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4052975.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2459494.ece

.
.
.

..

Fra en artikkel i Aftenpisten 23. april:

De siste dagers massive mistillit til Hellas i finansmarkedene tvang sosialistregjeringen i Athen til å be om økonomisk nødhjelp fra de andre eurolandene i EU og Det internasjonale pengefond (IMF).
Det var i går uvisst om Hellas rekker å få på plass en finansiering av renter og avdrag på 8,5 milliarder euro (67 mrd. kr) som forfaller 19. mai etter de siste dagers turbulens i finansmarkedene hvor renten på greske statslån steg til over 10 prosent.

Finansminister George Papaconstantinou sa i går at han regner med å få utbetalt en del av EU/IMF-lånet før 19. mai.

Trenger mer.

Tysklands sentralbanksjef Axel Weber mener lånepakken på 40–45 milliarder euro ikke er nok for å løse den greske gjeldskrisen. Hellas kan komme til å be ytterligere bistand fra de andre eurolandene, sa han i går til en gruppe politikere i den tyske Forbundsdagen.

Weber, som regnes for å være den mektigste sentralbanksjefen i gruppen av 16 euroland i EU, har tidligere antydet at Hellas’ lånebehov kan være så stort som 80 milliarder euro (over 630 mrd. kr).
Hellas har en statsgjeld på nesten 300 milliarder euro (ca. 2400 mrd. kr) – omtrent på størrelse med det norske oljefondet.

«Tvingende nødvendig».

De siste dagers utvikling i kapitalmarkedene med en rente på over 10 prosent på lån til den greske stat, har gjort det tilnærmet umulig for den greske regjering å refinansiere statsgjelden.
–Det er tvingende nødvendig å be våre partnere i EU om å aktivere støtteprogrammet som vi i fellesskap har laget, sa statsminister George Papandreou.

Regjeringen i Athen har de siste dagene forhandlet med representanter for EU og IMF om lånevilkårene.

Papandreou var på besøk på øya Kastellorizo øst i Egeerhavet da han kunngjorde at regjeringen ikke ser noen annen utvei enn å be om den lovede krisehjelpen.

Mistillit.

Tilliten til grekernes evne å rydde opp i egen økonomi fikk en avgjørende knekk torsdag da nye tall fra EUs statistikkontor Eurostat viste at underskuddet i fjor var på 13,6 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) – nesten ett prosentpoeng høyere enn tidligere anslått.

Underskuddet kan bli enda større når endelig nasjonalregnskap for 2009 foreligger fordi EU ikke stoler på mye av tallmaterialet de får fra Athen. Det er tidligere avslørt at grekerne har trikset med statistikken over utviklingen i landets økonomi.

Nedgradert.

Eurostats nye tall førte til at det internasjonale kredittvurderingsbyrået Moody’s nedgraderte Hellas’ kredittverdighet.

Sjeføkonom Erik Nielsen i den amerikanske storbanken Goldman Sachs fant grunn til å advare långivere etter denne nedgraderingen. Han ba dem være oppmerksom på de minste signaler om at grekerne foreslår en frivillig restrukturering av sin gjeld. Det betyr at de ikke har til hensikt å gjøre opp for seg. Det vil bidra ytterligere til å svekke landets lånemuligheter i de internasjonale markedene.

Det er ventet at IMF kommer til å kreve større budsjettkutt og skatteøkninger enn det Papandreou-regjeringen har foreslått, før kriselån utbetales. IMF er opptatt av å stanse veksten i statsgjelden for å hindre at den kommer helt ut av kontroll, skriver nettutgaven til den britiske avisen Financial Times.

Statsansatte grekere avsluttet i går en 24 timer lang streik i protest mot de foreslåtte nedskjæringene. Streiken rammet bl.a. statlige sykehus og fergetrafikken. Også turistmålet Akropolis i Athen var stengt.