Supperådet blir vedtatt innført

Tiden fra da Supperådet ble ansett som en artig spøk til det blir en realitet er over; nå kommer et statlig supperåd for full fart. Det vil ikke hete ”Supperådet”, men det vil bla. ha som oppgave å passe på hvor supper (og andre varer) skal plasseres i butikkene.

”Ny lov om god handelsskikk” står det på forsiden av Aftenpostens økonomidel i dag 12/4. Inne i avisen finner man en artikkel om ”matvarekjedeutvalgets innstilling”, og der leser vi bla. at det skal komme ”en ny lov om god handelsskikk”, en lov som skal ”gi et bedre forhold mellom aktørene”. ”Blant annet skal loven ta for seg hvordan varene skal plasseres i hyllene og betalingen rundt dette. Markedsføringsmidler, som i bransjen også går under betegnelsen joint marketing, skal kun være lovlig om leverandøren får en konkret ytelse tilbake. ” … ”I tillegg vil det bli forbudt å kaste ut varer uten skikkelig varslingstid” [dette var krøkkete formelert fra Aftenpostens side, men vi tror vi forstår hva det betyr].

Det skal opprettes en egen ombudsmann som skal passe på at loven blir fulgt.

Dette har som mål å gi forbrukerne et bedre og billigere tilbud. Vil den oppnå dette? Nei, tvert imot.

For det første vil dette føre til et merarbeid for butikkene; muligens vi de måtte ansette ekstra folk for å passe på at suppeposene og brunostene og konfekteskene er plassert i hyllene i forhold til gulvhøyde og avstand til konkurrerende merker i fullt samsvar med lov, forskrift og rundskriv. Dette påfører kostnader, kostnader som må betales av forbrukerne i form av høyere priser.

Videre må det opprettes et offentlig organ som skal sørge for at den nye loven blir fulgt. Dette organet vil ha tjenestemenn ute i felten som passer på at suppeposene er korrekt plassert i butikkene. Dette koster penger, og vil måtte dekkes med økede skatter og avgifter.

Slike kontrollordninger er meget lett å korrumpere; det er enkelt for en butikk å stikke noen hundrelapper til kontrollører hvis han ikke rapporterer at Toro-posene i strid med forskriften er plassert i hyllene lavere enn Knorr-posene.

Formålet med den nye loven (det som kommer i morgen en bare innstillingen fra et utvalg, loven ligger nok noen år frem i tid; det blir nok en Høyre- FrP-regjering som innfører denne loven) er at tilbudet til kundene skal bli bedre og billigere.

Men hva er det som virkelig kan gjøre dagligvarer billigere i Norge? En svært stor andel av prisen vi betaler er avgifter til det offentlige. Dette kan kuttes, og det vil gi drastisk billigere varer (men da må man selv kjøpe noe av det man i dag får ”gratis” fra det offentlige).

For det annet skyldes de høye prisene mangel på konkurranse. Dette igjen skyldes det norsk lov- og regelverk som gjør at det er dyrt å drive i Norge. Alt fra høye lønninger, til en omfattende arbeidsmiljølov, til høye skatter begrenser konkurransen kraftig, og derved blir prisene høyere en de ellers vill ha vært.

Videre er regelverket så komplisert at det gir store aktører særfordeler: regelverket er så komplisert og omfattende at små virksomheter ikke klarer å følge det.

Når det kommer aktører til Norge som vil gi et billigere tilbud så blir de jaget av den politiske venstreside (SV var hovedansvarlig for at LIDL ikke klarte å etablere seg i Norge).

Det er også viktig at det ikke er toll på varer som skal inn i Norge; DLF mener at all toll bør fjernes. Videre må alle bransjer dereguleres slik at norske produsenter ikke har særfordeler på visse varer i visse perioder i året, slik enkelte fruktprodusenter har.

Med andre ord: det eneste som kan føre til billigere varer i Norge er en kraftig deregulering, inkludert reduksjoner av toll og skatte- og avgiftssatser. Vil dette skje? Nei, ikke før DLF er et stort parti. Den loven som antagelig kommer som resultat av matvarekjedeutvalgets innstilling vil bare føre til enda mer byråkrati, større avgifter, flere kontrollører - og alt i alt vil det ende med enda høyere priser til forbrukerne.