Farvel solidaritet - og hvorfor!

”Adjø solidaritet” er tittelen på en kommentar nylig publisert i Aftenposten skrevet av kulturjournalist og kommentator Joacim Lund. Vi siterer:

”NORGE HAR VERDENS HØYESTE deltakelse i frivillig arbeid , og har hatt det i mange, mange år. [DLF: Dette er en noe underlig språkbruk. Det meste arbeid som utføres er frivillig selv om det er lønnet; det som menes med ”frivillig arbeid” er ulønnet arbeid i ulike organisasjoner av en type som Lund gir eksempler på. Vi skal dog ikke gjøre noe poeng ut av denne merkelige språkbruken i dagens kommentar]. Hvert eneste år nedlegger vi 115000 årsverk, helt frivillig [altså uten å få lønn for det]. Dugnadsånden er dypt forankret i den norske folkesjelen. Det er med den vi bygde landet [Dette er ikke korrekt, de som bygde landet fikk lønn for strevet].

Årsaken til at frivilligheten er så stor, er at terskelen er lav. Det er lett å jobbe frivillig, og det er lett å organisere frivillig arbeid. Øyafestivalen alene har 2000 frivillige. Ski-VM i Holmenkollen hadde det samme. Leksehjelpen hos Røde Kors. Rusomsorgen hos Kirkens bymisjon. For ikke å snakke om alle skolekorpsene. Breddeidretten. Tenk på alle du kjenner som jobber frivillig innimellom. Hjelpe meg.

Blir frivillig arbeid underlagt arbeidsmiljøloven, blir terskelen høy. Hva med faren som kjører lopper for korpset? Har dirigenten sørget for at bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø blir fulgt? Kan guttungen hans bære en lampe fra bilen inn i gymsalen? Arbeidsmiljøloven forbyr barnearbeid. Har fotballmoren som steker vafler på sidelinjen under cupen fått opplæring i helse, miljø og sikkerhet?”

Her er Lund inne på hovedpoenget.

Det som skjer er at også dette ulønnede arbeidet i stadig større grad blir underlagt stadig mer omfattende og kompliserte regler, regler og bestemmelser som innebærer at organisasjoner må fylle ut skjemaer; sjekke mengdevis av lover, forskrifter og rundskriv; kanskje rapportere inn til SSB i samsvar med stadig mer omfattende og kompliserte filbeskrivelser, osv.

Dette kan føre til at det ulønnede arbeidet forsvinner. Og det er ille. Det er svært viktig at mange deltar i ulike typer aktiviteter og arbeid som ikke er betalt med lønn. Svært mange foreldre deltar i ulike typer organisasjoner som deres barn deltar i: musikkorps, idrettslag, sjakklubber, osv. Videre, mange deltar i foreninger og sammenslutninger som politiske partier, diskusjonsklubber, quiz-foreninger, turarrangører, selskapsklubber, osv. Hvis dette blir omfattet av et stadig større og mer kompliserte regleverk vil som Lund sier ”terskelen bli for høy for å delta” og dette betyr at velferdsstaten også på dette ulønnede området i stadig større grad kveler aktivitet, pågangsmot, oppfinnsomhet og innsatsvilje.

Den utviklingen som skjer er svært ille.

Men hvorfor skjer det? Hvorfor er det slik at byråkratiet og skjemaveldet bare øker og øker og øker?
De fleste kjenner uttrykket ”Grow or die!” Alle firmaer og organisasjoner må utvikle seg; de må stadig finne på nye ting å gjøre, eller nye ting å selge. Det er intet galt i dette, tvert i mot, dette er et kjennetegn på liv: alt som lever er slik.

En bilfabrikk lager hvert år nye modeller, et forlag gir stadig ut nye bøker, en vinimportør finner stadig nye viner, en skifabrikk eksperimenterer stadig med nye skityper, et datafirma forsøker stadig å finne på bedre programmer og bedre maskiner, et spillfirma forsøker å utvikle nye og mer spennende spill, en forfatter skriver nye bøker og artikler, osv.

Det samme skjer med byråkratiet. De må hele tiden finne på nye ting. Nye bestemmelser, nye rundskriv, nye skjemaer, nye ting å regulere, osv.

Men til forskjell fra de vanlige produktene av typen nevnt over og som tilbys kunder slik at de frivillig kan kjøpe dem, blir vi alle påtvunget byråkratiets nye produkter i og med at politikerne har bestemt at de skal gjennomføres – det er ikke slik som med vanlige varer og tjenester at vi kan velge å kjøpe dem eller la være. Overfor byråkratiets nye tilbud er vi hjelpeløse: vi er nødt til å godta det det kommer med fordi alle partier som er representert på Stortinget synes at stadig flere skjemaer og et stadig mer omfangsrikt byråkrati er en god ting. Og – byråkratiet finansieres ikke av at kunder velger å betale for det som tilbys, vi må alle betale i form av skatter og avgifter for å finansiere disse svært skadelig tiltakene.

Det er derfor byråkratiet vokser, og det er derfor at velferdsstaten i stadig større grad ikke barr legger sin kvelende hånd over næringslivet, men også over den aktivitet som foregår i foreninger og lag. Og det er defor den reelle solidaritet blir mindre og mindre.

Vil du ha en forandring på dette? Stem på DLF! Vi vil at det ikke skal være noen statlig innblaning i frivillge avtaler mellom voksne mennesker, dvs. vi vil at det ikke skal være noe av den type reguleringer og inngrep som Lund tar opp.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/lund/article4078031.ece

http://stemdlf.no/stortingsprogram