Overskriften har vi hentet fra Aftenpostens førsteside i dag, og dette er en overskrift man egentlig burde sett i en rekke aviser om en rekke ulike fagområder hver eneste dag.
Vi skal komme tilbake til den konkrete artikkelen, og vi skal sitere fra den, men vi vil først spørre: hva er grunnen til at dominerende politikere så selvsikkert uttaler seg om forhold de har svært liten innsikt i? Svaret er å finne i ordtaket ”han som kan noe tror han kan alt”. Dette er som alle ordtak en overdrivelse, men det har en kjerne av sannhet. Kan man noe godt, så får man en selvtillit på dette området, man blir møtt med respekt, man blir lyttet til. Og så begynner man å uttale seg om ting man ikke har greie på, og så møtes man med samme respekt der. Og da begynner enkelte å tro at de har innsikt i absolutt alt. Dette illustreres også i følgende formulering hentet fra en av Gudmund Hernes’ samlinger (”Hvorfor alt går galt”): ”det finnes intet opprop som er så idiotisk at det ikke er mulig å få ti professorer til å skrive under på det” (oppropet har da et tema som ligger utenfor professorenes fagområde).
Men hva er det så politikere kan? Jo, de er dyktige til å komme med tomme løfter, til å bortforklare egne løfterbrudd, til å legge skylden for egne feil på andre, og til å ta æren for andres bragder. Og så er de flinke til å prate og bortforklare.
Dette fører altså til at de uttaler seg skråsikkert om ethvert tema, og overskriften henviser til et innlegg fra to fagfolk som tilbakeviser påstander som statsråd Erik Solheim og noen av hans allierte skråsikkert fremmet i en kronikk i Aftenposten 16. februar.
Vi siterer fra innlegget i Aftenposten skrevet av Bjart J. Holstmark, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå og Sven G. Holtsmark, seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier:
”I kronikken 16. februar slår statsråd Erik Solheim, NUPI-direktør Jan Egeland og generalsekretær i Røde Kors Børge Brende fast at vi lever i «naturkatastrofenes århundre». Videre hevder de at «Tendensen (...) bekrefter det klimaforskerne lenge har spådd: Tørke, flom og ekstremvind rammer flere mennesker oftere, mer uforutsigbart og i større omfang enn før.»
Dette er påstander som må imøtegås. Tall fra Senter for forskning på epidemiologi og katastrofer viser at i perioden 2001–10 ble 230.000 drept i naturkatastrofer knyttet til tørke, flom og ekstremvind. Dette er selvsagt høye tall, og det skjuler seg ufattelige menneskelige lidelser bak tallene. Og det er grunn til å støtte forslag om tiltak for å styrke beredskapen mot ekstremvær i særlig utsatte områder.
Men det betyr ikke at vi har vært gjennom et tiår med uvanlig store menneskelige tap i naturkatastrofer. Det var flere drepte og hjemløse etter klimarelaterte hendelser i hvert av de foregående tre tiårene. I samtlige tiår i forrige århundre var det flere drepte på grunn av tørke, flom eller ekstremvind enn i årene 2001–10. I virkeligheten var det 20. århundret preget av dramatisk høyere tall på drepte i denne typen katastrofer.
I perioden 1920-70 var det i gjennomsnitt 3,3 millioner drepte pr. tiår. Bare tørken i India i 1965-67 og syklonen over Ganges-deltaet i 1970 medførte henholdsvis i størrelsesorden 1,5 og 0,5 millioner døde. Da Yangtze gikk over sine bredder i 1931 var det anslagsvis 3,7 millioner omkomne og kanskje 100 millioner hjemløse. Tørke i Sovjetunionen og Kina på 1920-tallet krevde samlet mer enn fire millioner menneskeliv.
Solheim, Egeland og Brende har heller ikke dekning for å hevde at ekstremværet vi har opplevd de siste årene er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Syklonen som herjet i Burma i mai 2008 og krevde 140000 menneskeliv, var den verste klimarelaterte katastrofen de siste ti årene. Men en ekspertgruppe opprettet av Verdens Meteorologiske Organisasjon konkluderte nylig med at «det forblir usikkert om endringer i tropisk syklonaktivitet har overskredet naturlig variasjon».
Orkanen Katrina som rammet New Orleans i 2005 blir av mange tolket som et klart utslag av menneskeskapte klimaendringer. Faktum er at man gjennom de siste 150 år ikke ser noen økning i antall orkaner som treffer USA. …” (sitat slutt).
Det fagfolkene sier er altså at det Solheim, Egeland og Brende hevdet i sin kronikk stor sett var feil alt sammen.
Vi avslutter her og håper at flere tar forskernes ord på alvor – men la oss også ha nevnt at alt man leser må leses med et kritisk blikk, og dette inkluderer det som står i avisene, spesielt hvis det er skrevet av journalister eller politikere. Men det gjelder også hvis det er skrevet av forskere - og det gjelder også det som skrives her på stemDLF.no. Men vi vil tro at innlegg her kommer svært godt ut av en slik sammenligning.
.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4039724.ece