”Hvorfor er strømmen blitt så forferdelig dyr?” leser vi på forsiden av dagens A (Aftenpostens ukebilag). Bladet inneholder en artikkel som visstnok skal forklare dette, og den oppmerksomme leser vil i artikkelen finne noe av forklaringen.

Som avisartikler flest innholder denne artikkelen noen relevante fakta og en del formuleringer som gir et feil inntrykk av hva som egentlig skjer - men heldigvis inneholder den lite irrelevant utensomsnakk.

Vi skal kort kommentere noen av opplysningene i artikkelen, påpeke noen formuleringer som gir et feil inntrykk, og vi skal supplere med noe som burde vært med i artikkelen. Artikkelen er formet som en serie spørsmål og svar, og vi oppsummer spørsmålene og gjengir sitater fra svarene.

Hvorfor er prisen så høy nå? ”Det henger sammen med snøen som ikke falt i forfjor og i fjor. Vårflommen ble slapp. Så kom en sommer med mindre nedbør enn normalt. På toppen av det hele slo november og desember til med iskulde …”.

Hvorfor er magasinene tappet så mye? ” …Under strorflommen på Østlandet 1995 fikk dameierne knallhard kritikk for at de ikke hadde tappet magasinene sine mer”.

Tenker produsenten kun på å tjene penger? ”Hva som lønner seg er langt fra opplagt. … Hvis været blir våtere enn nornmalt, vil de som har holdt igjen mye vann, tape penger”. [Kraftselskapene gjør vurderinger basert på normale forhold, men i ekstreme situasjoner som 2010 viste seg å få – først lite nedbør og så sterk kulde - så kan prisen bli høy.]

Hvorfor selger vi kraft til utlandet? ”Å handle med utlandet blir sett på som en selvfølge når det dreier seg om olje, gass, fisk aluminium, vin, appelsiner, og nesten alle andre typer varer. [Hvorfor skulle ikke det samme gjelde strøm?. Dessuten, når vi selger størm når vi har for mye kan vi få kjøpt strøm når vi har for lite].”

Er det de frie markedskreftenes skyld? ”Norge skulle [etter energiloven av 1990] få det mest liberaliserte kraftmarkedet i hele verden”.

Er det den frie konkurransens skyld at det er blitt så dyrt? "[De fleste har jo ikke hørt om de mange små kraftselskapene, og få skifter strømleverandør hele tiden?] ... Men disse få gjør en viktig jobb [fordi de] presser selskapene til å holde prisene nede”.

Kan ikke politikerne bare bestemme at vi skal ha en lav pris? ”Jo, men dette kan gi enda større strømforbruk, og økende fare for rasjonering og lokale strømutkoblinger”.

Og følgende nevnes også: ”For hver hundrelapp vi betaler for strømmen går 70 kroner rett i de offentlige kassene.”

Det er også nevnt at de aller fleste kraftselskapene eies av kommuner: "kraftkommuner”, som gjennom slik eierskap får store inntekter som de kan benytte på tilbud til innbyggerne i kommunen.

Som sagt var det mye som var korrekt i denne artikkelen. Den forklarer hvorfor prisene er høye, at avgifter utgjør mesteparten av prisen, at det er det offentlige (ofte kommuner) som eier de fleste kraftverkene og at det er staten som eier strømnettet. Den sier også at det ikke er noe politikerne kan gjøre med en gang for å rette på dette.

Men hva er feil? Og hva mangler? Artikkelen kan se ut til å gi det inntrykk at liberaliseringen har skylden for de høye prisene; den sier at Norge har ”det mest liberaliserte kraftmarkedet i hele verden”. Men dette betyr ikke at dette markedet virkelig er liberalisert. Hvis dette markedet hadde vært liberalisert ville vi ikke hatt noen avgifter, og det ville ikke ha vært noen offentlige aktører; da ville alle kraftselskapene og kraftnettet vært eid og drevet privat. Det ville da heller ikke ha vært noen offentlige restriksjoner på bygging av kraftverk. Å snakke om at markedet er liberalisert når alle kraftselskapene er offentlige, når kraftnettet er eid av staten og når 70 % av strømprisen er avgifter til det offentlige, er på grensen til å være løgnaktig.

Videre legger artikkelen helt korrekt skylden på de varierende og nå høye prisene på været/nedbøren. Men den nevner ikke alternativer til en væruavhengig forsyning, for eksempel atomkraft. Skal prisene ned må tilbudet, dvs. kraftproduksjonen, opp, og da må det bygges nye kraftverk.

Artikkelen nevner heller ikke den store folkelige motstand mot alt som har med kraftproduksjon å gjøre. Folk flest vil ikke ha atomkraft, de vil ikke ha mer utbygging av vannkraft, de vil ikke ha monstermaster, osv. Men øker man ikke produksjonen av energi vil det bli mindre energi tilgjengelig enn etterspørselen skulle tilsi, og da vil prisene nødvendigvis gå opp.

Som sagt, artikkelen inneholder en del nyttig materiale, men enkelte viktige ting er enten vridd aller utelatt. Vi har forsøkt å kompensere for dette i denne kommentaren.