En unødvendig utredning?
Som kjent ble det sist sommer store protester mot å legge kraftlinjer gjennom vakre, ubebodde og utrafikkerte områder i Hardanger. Protestantene ville vel helst ikke ha noen kraftlinjer i det hele tatt, men det egentlige alternativet var å legge kraftlinjene ikke luftspenn, som opprinnelig foreslått, men som sjøkabel.
Som var på protestene foreslo regjeringen å utrede spørsmålet, dette selv om alle visste at sjøkabel ville føre til at kostnadene ville bli mye større.
I gå la utvalgene frem sine innstilinger om sjøkabel. Vi siterer fra Aftenposten:
” Sjøkabel er teknisk mulig, men gir dyrere strøm. Sjøkabel i Hardanger vil koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta 5 år lengre tid enn bygging av master, ifølge ett av ekspertutvalgene. …
Hvis man regner med følgevirkninger av at man åpner opp for sjøkabler på fremtidige planlagte prosjekter, vil kostnaden per husstand være 730 kroner per år i 35 år. ...”
Hvis vi tar hensyn til at slike beregninger alltid antyder for lave beløp så vil man kunne si at kostnaden vil bli stor for alle – og dette bare for å sikre at enkelte turister på vandring i Hardanger en gang i blant ikke skal kunne skimte en kraftlinje i det fjerne.
Men var disse undersøkelsene nødvendige? Alle visste at sjøkabel ville ta lenger tid å ferdigstille, at de er langt mer kostbare å vedlikeholde, og at de ville være langt dyrere å legge (hvis vi sammenligner med kabler i luftspenn). Så det disse utredningene gjorde var egentlig kun å sette et beløp på merkostnadene - og den er altså på ca 3,5 mrd kr, eller mer.
Vi sa at alle visste at sjøkabel ville bli langt dyrere. Men er dette sant? Vi har inntrykk av at det finnes mennesker som vil ha en sikker forsyning av nok og billig kraft/strøm, men som allikevel er imot bygging av kraftverk/kraftlinjer. Disse menneskene hadde nok ikke noen formening om kostnader ved ulike alternativer.
Selv om vi sjelden ser den direkte koblingen så ser vi stadig motstand mot bygging av kraftverk og kraftlinjer, men når, som en naturlig følge av dette, strømprisene går opp, så ser vi også protester.
Det virker som om mange ønsker resultatene av produksjonen, men de vil ikke ha produksjonen. De vil ha kraft, men de vil ikke ha kraftverk!
Samme feilaktige prinsipp ser vi anvendt en rekke andre steder. La os ta ett generelt eksempel: skatt og overføringer er en implikasjon av det samme prinsippet. Skatt innebærer at man tar penger fra de produktive, og overføringer innebærer at man gir penger til de mindre produktive. Dette innebærer at man legger hindringer i veien for/straffer de som produserer, og belønner/subsidierer de som forbruker. (Dette er satt noe på spissen.) Enhver burde forstå at et slikt system ikke kan fungere over tid.
Det er en rekke andre elementer i denne problemstillingen, men vi skal kort avslutte med å poengtere det svært viktige prinsipp at produksjon kommer foran forbruk, og at man ikke kan ha forbruk uten å ha forutgående produksjon.
Derfor: det som kan gi tilgang på nok og sikker og billig strøm, noe som vi i DLF betrakter som et stort gode, er kraftverk ¬- og i visse tilfeller monstermaster. Og vi er sterkt imot all politikk som innebærer at det legges hindringer i veien for produksjon, og vi er likeledes imot all subsidiering av forbruk.
.
.
.
.
.
.