Den ulovlige nordmann Maria Amelie – omtalt slik fordi hun, selv om hun er fullstendig integrert i Norge og har skaffet seg både en høyere utdannelse og kjendisstatus til tross for at hun ikke har lovlig opphold i Norge og derfor ikke har slike ting som personnummer – ble onsdag kveld arrestert etter å ha holdt et foredrag på Nansenskolen.

Hun kom til Norge sammen med sine foreldre for mange år siden, men de fikk ikke innvilget lovlig opphold i Norge. Foreldrene har holdt seg i skjul, men datteren har søkt oppmerksomhet og ble i fjor bla. utnevnt til ”årets nordmann” av bladet Ny Tid.

Marie fikk altså ikke innvilget lovlig opphold, og etter at ankerundene var blitt gjennomført ble hun altså nå arrestert for å bli sendt ”hjem”. Hun er da i samme situasjon som en rekke andre som oppholder seg ulovlig i Norge: dersom de ikke reiser hjem frivillig blir de sendt hjem av politiet.

Siden Marie er en resurssterk og sympatisk person har dette naturlig nok ført til et folkeopprør, og dagens aviser er fulle av oppslag om kjente og ukjente som ønsker at hun skal få bli.

Men hvorfor får hun ikke bli? Hvorfor kan ikke alle som ønsker det få bli i Norge?

Grunnen er at innvandrere (uansett hvilken formell betegnelse de har) i utgangspunktet innebærer utgifter for det offentlige. Enhver som oppholder seg lovlig i Norge har krav på å motta store beløp fra det offentlig – det er dette som er kjernen i velferdsstaten: alle har krav på mat og klær og hus og lommepenger og ferier etc. bekostet av det offentlige dersom man ikke skaffer seg dette selv. Det er derfor myndigheten er restriktive på å slippe folk inn, og har satt krav som må oppfylles for at noen skal kunne slippe inn. Disse kravene er altså demokratisk vedtatt. De som kommer, men som ikke oppfyller kriteriene, blir på en eller annen måte utvist. Marias familie oppfylte ikke kriteriene og ble derfor utvist.

Altså: velferdsstaten innebærer at innbyggerne har krav på å motta store beløp (i form av bolig, etc.) fra det offentlige. Derfor settes det krav til hvem som skal få slippe inn i Norge. Maria oppfyller ikke disse kravene. Derfor blir hun sendt hjem.

De eneste som logisk kan protestere mot hjemsendelsen er derfor de som er imot velferdsstaten. Å støtte velferdsstaten, men å allikevel be om at kravene til innvandrere skal settes til side for den sympatiske og ressurssterke Maria, er fullstendig ulogisk og inkonsekvent.

Som statsministeren sa på nyhetssendingene på TV i går så er det mange som er i samme situasjon som Maria, og myndighetene kan ikke gå inn for forskjellsbehandling.

La oss tilføye noen punkter: Maria har ved sin oppførsel gjort narr av det norske rettsapparatet. Å holde en høy profil, å skryte av alt hun har klart som ulovlig norsk, og til og med å skrive en bok med tittelen ”Ulovlig norsk” er å si ”æda bæda bare prøv å ta meg” til norsk rettsvesen. Kan man gjøre noe slikt uten at myndighetene reagerer? Tydeligvis ikke.

Enkelte har hevdet at kriminelle (det typiske eksempelet er mulla Krekar) med avslag på søknad om opphold allikevel får bli, mens den ressurssterke og velutdannede Maria skal bli sendt hjem – hva er sammenhengen i dette?

Sammenhengen er at Norge ikke sender folk tilbake til utrygge områder. Maria skal tilbake til Russland som myndighetene regner som trygt, mens Krekar skal tilbake til Irak hvor han naturlig nok kan bli stilt for retten og dømt til døden.

Hvordan vil dette ende? Hadde Maria oppført seg noe mer ydmykt ville vi ha sagt at det er sikkert at myndigheten vil foreta et tilbaketog og at hun får bli - slik myndighetene vanligvis gjør når de får de høyrøstede protestvillige imot seg. Nå vil vi bare si at det kun er sannsynlig at myndighetene snur 180 grader og lar henne få bli.

Men det alvorligste ved slike saker er den utrygghet som de føler de som kommer hit og ikke vet om de får bli eller ikke. I de lange periodene sakene deres behandles må de ha det grusomt. Vi i DLF synes dette er meget ille. Vi vil gjerne at alle fredelige mennesker som kommer hit skal få bli. Vi forstår at dette er uforenlig med velferdsstaten, og vi bare konstaterer at dette er enda et av de mange meget skadelig effektene velferdsstaten har.

Hadde vi hatt et system hvor man ikke automatisk hadde rett til penger fra det offentlige ved bare å være her (på lovlig vis) ville Marie og alle de mange mindre profilerte som er i samme sitasjon som henne hatt det langt lettere.
DLF står da for det gjennomført logiske Ja til frihet, Ja til Maria, Nei til velferdsstaten.

.
.
.
.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013369

http://www.dagbladet.no/2011/01/13/nyheter/utenriks/maria_amelie/trandum...