Strømpris og krafttilbud

I disse sager sendes det ifølge pressen ut rekordhøye strømregninger. Grunnen til at strømprisen er så høy er den kalde avslutningen på fjoråret; rekordkulden førte til stort behov for å varme opp leiligheter, etc.

Etterspørselen var for stor i forhold til tilbudet, og som ifølge en naturlov måtte da strømprisen opp. Mange har reagert på dette. De hevder at det er galt at strømmen blir dyrere når folk virkelig har behov for å holde varmen. Men det er for sent å reagere på dette nå. Vil man ha lavere strømpris må man forstå hva som er årsakene til lav pris, og man må gjennomføre dem. Det er her det har sviktet fullstendig.

Skal man ha lav pris må man ha et stort tilbud. Det som mao. kan gi lav strømpris er en betydelig utbygging av kraftproduksjonen, dvs. bygging av flere kraftverk.

Men når folk er sterkt imot og stanser bygging av nye kraftverk (og nye kraftlinjer! og oljeleting/boring) så må krafttilbudet bli lite, og prisen må derfor bli høy. For å si det enda tydeligere: det er folks motstand mot utbygging av atomkraft og vannkraft som er årsaken til de høye strømprisene!
Skal man få lavere pris på strømmen må man etablere flere kraftverk, og helst atomkraftverk; atomkraft er den sikrest og reneste form for energiproduksjon. (Motstanden mot kullkraft er forståelig, kullkraft er forurensende.)

Hva med vindkraft? I flere land i Europa, bla. Sverige og Danmark og England, er det etablert et stort antall vindmøller (vindturbiner) som visstnok skal kunne føre til stor produksjon av såkalt ren energi. Det er en rekke innvendinger mot vindkraft. For det første er vindkraft (på samme måte som vannkraft) avhengig av været: ingen vind, ingen kraft (vannkraft er avhengig av regn). Dessuten er det slik at når det er kaldt så er det som regle liten eller ingen vind. Vindmøller kan altså ikke gi kraft når det er størst behov for den. For det annet er kapasiteten svært liten. Vindmølletilhengerne snakker om en vindmølles kapasitet, men dette er ved sterk vind. Som regel blåser det langt mindre, og da blir kraftproduksjonen tilsvarende mindre. For det tredje må man, dersom vinden uteblir, ha gasskraft som reserve. (Gassskraftverk kan i motsetning til andre kraftverk startes opp og gi stor produksjon etter kort tid.) For det fjerde er de stygge: i ellers pene landskap med skoger og flater og åser og elver og vann ser man et stort antall groteske konstruksjoner som slapt vifter med sine propeller – det er ikke bare Don Quijote som får lyst til å gå til angrep på dem! Folk som ellers er sterkt imot visuell forurensing lar merkelig nok dette passere uten protester.

La oss se på Danmark: Det er det satt opp vindmøller møllesom ifølge planene skulle stå for ca 20 % av Danmarks energiproduksjon. Men pga. vindens upålitelighet er forsyningen kun ca 6 % (tall for 2004).

Når det er lite vind må Danmark importere mye kraft til høy pris fra andre land, og når det blåser mye, som det gjør en sjelden gang i blant, må de eksportere mye av den kraften vindmøllene produserer. Totalt har dette ført til at danskenes strømregninger er blant de høyeste i Europa.

DLF synes velstand er en god og høyverdig ting. Velstand krever og forutsetter energi, og DLF er derfor tilhengere av energiproduksjon. DLF er derfor for oljeleting/boring utenfor Lofoten/Vesterålen, vi er for etablering av strømforsyning frem til de store byene (monstermaster), og vi er for en sikker og ren kraftproduksjon (atomkraft). Vi er også imot all offentlig subsidiering av vindkraft/vindmøller, som er det eneste som har gjort bygging av disse unyttige og stygge installasjonene i flere land i Europa mulig.

Det er kun større kraftproduksjon som kan gi lave strømpriser. Og igjen, det er motstanden mot atomkraft og vannkraftutbygging som er årsaken til de høye strømprisene.
.
.
.
.
.

http://www.dn.no/privatokonomi/article2021642.ece