Umulig å gjøre det rette?

Er det umulig for sosialdemokratiske regjeringer å fatte og så stå fast på riktige beslutninger? Det finnes en rekke eksempler som i hvert fall tyder på at slikt er vanskelig. La oss først nevne monstermastene fra i sommer: regjeringen ønsket å sikre strømtilførselen til Bergens-området slik at bergenserne var sikret strøm for eksempel i tilfelle det kom kalde vintre.

Forslaget møtet sterk motstand, det var jo ganske varmt på denne tiden og folk tenkte ikke at noen måneder senere ville det være vinter; de brød seg ikke om strømforsyningen, det de brød seg om var at turister i fjellheimen skulle slippe å se mastene som skulle føre strømmen frem. Store protestaksjoner førte til at regjeringen trakk forslaget, dvs. de vedtok å utrede alternativer som ville være langt mindre hensiktsmessige enn master over fjellet.

Noe tilsvarende skjer i disse dager. Regjeringen vedtok for litt siden å legge ned noen sykehusavdelinger i Kristiansund. Dette førte til store protester med fakkeltog og den obligatorisk utbuingen av statsråden som var møtt opp for å forklare og forsvare beslutningen. Resultatet ble at regjeringen snudde: ”Løsningen ble å frede akuttilbudet og fødeavdelingen i Kristiansund i åtte år”, slik en kommentator i Aftenposten beskriver det i dag.

Men dette var ikke det enste som skjedde: ”Prisen er en utsettelse av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal”. Så det som noen tjener på vil andre tape på - slik er det i sosialdemokratiet.

Dagens ordning (velferdsstaten) innebærer at vi skal betale en del av det vi tjener til det offentlige, og så skal vi til gjengjeld få en rekke tilbud, enten gratis eller sterkt subsidiert. Men dette må over tid føre til at kravmentaliteten bare øker og øker, og derfor til at regjeringenes nødvendige forslag om kutt og innsparingen ikke vil bli akseptert av befolkningen – forsøker en regjering å kutte ned på noe – eller å føre strøm gjennom vakker natur for på sikre at folk ikke fryser om vinteren - så kommer protestene fra personer som mener de har rett til å få det meste uten på noe vis å måtte betale for det.

Dette vil nødvendigvis føre til at kuttene blir langt mindre enn de burde være, og alle velferdsstater vil derfor etter hvert komme i samme situasjon som bla. Hellas, Irland, Island, Portugal, Spania, England, osv. er i i dag. Folk finner seg ikke i små kutt når de er nødvendige, og derfor må det nødvednigvis komme enorme kutt når de må – det er altså i praksis umulig for regjeringer i sosialdemokratiet å gjøre det rette når de bør.

Det man burde ha for å slippe å komme i dette uføret er en ordning hvor folk ikke som i dag betaler for ting via det offentlige i form av skatter og avgifter og så krever å få mye mer enn de har betalt for, man burde ha en ordning hvor folk betaler direkte med egne penger for det de trenger, inkludert sykehusplasser. Da ville behovet avgjøre hvor sykehusene ble plassert, i motsetning til dagens ordning hvor politisk press og andre egentlig utenforliggende hensyn blir avgjørende: Aftenpostens kommentator skriver at ”…Regjeringen snudde en amper stemning i den viktigste Ap-kommunen i Møre og Romsdal” - det som var avgjørende var altså stemningen i den viktigste Ap-kommunen i fylket.

Med andre ord: DLF ønsker en full privatisering av helsetilbudet, vi mener at alle sykehus, alle legekontorer, alle pleiehjem, etc. bør privatiseres, og at hver enkelt skal betale for de tjenester han trenger fra slike enten direkte eller gjennom forsikringer.

Da vil vi ikke bare slippe det ekstremt fordyrende og ineffektive systemet vi har i dag, vi vil også få et ekstremt fleksibelt system, og vi vil slippe at viktige spørsmål avgjøres som følge av politisk press, demonstrasjoner, fakkeltog og utbuing i viktige kommuner/partibastioner.

.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/narum/article3940768.ece