Kort levetid?
”Det som nå vil skje med Marcos skjer med mange mennesker i hans situasjon over hele verden” forteller en dyster stemme, en stemme som høres ut som om den varsler at noe forferdelig snart vil skje med Marcos. Hva er det som vil skje? Blir han overfalt? Blir han ranet? Opplever han et jordskjelv? Blir han rammet av en alvorlig sykdom? Får han restskatt? Nei, det forferdelige som rammer ham er at hans printer går i stykker.
Dette er altså innledningen til en såkalt dokumentarfilm som ble vist på NRK for noen få dager siden. Filmens budskap er at produsenter av skrivere, lyspærer, mobiltelefoner, stekeovner, etc., lager dem med svakheter slik at det ikke skal vare spesielt lenge. Filmen, som heter ”Garantert kort levetid” er å finne på NRKs nett-TV frem til 14/12.
Filmen forteller at slike varer godt kunne ha vart mye lenger, men at de ikke gjør det. De lages ifølge filmen slik at det går i stykker etter kort tid, dette fordi kunden skal kjøpe nye produkter, og slik at produsentene derfor får solgt flere varer.
Dersom en printer varer i 20 år vil ikke printerfabrikkene selge så mange printere som de vil gjøre dersom printeren varer to måneder før den må skiftes ut.
Filmen forteller en rekke slike historier, og den kanskje mest interessant av dem er historien om en lyspære som har lyst i 108 år.
Filmen forteller også at en gang for lenge siden varte lyspærene mye lenger enn dagens lyspærer gjør, men så ble verdens lyspærefabrikanter enige om å begrense levetiden til ca 1000 timer. Da kunne produksjonen av lyspærer øke, og eierne kunne tjene mere penger. Lyspærefabrikantene møttes en gang på 20-taller, dannet et kartell som ble kalt Phoebus, og siden da har lyspærene hatt kort levetid i forhold til hva som er mulig.
Innledningshistorien i filmen handlet altså om printere: Når stakkars Marcos skal reparere sin printer så får han beskjed om at det ikke vil lønne seg å reparere den, det som vil lønne seg for ham er å kjøpe ny. Poenger er: printere har garantert kort levetid slik at alle som kjøper dem må kjøpe nye etter kort tid.
La oss nevne enkelte poenger som var ignorert i filmen, men som forklarer det som skjer:
Alle vet at mange mennesker skifter ut fullt brukbare ting. De kjøper nytt kjøkken selv om det gamle er fullt brukbart, de kjøper ny mobiltelefon selv om den gamle er fullt brukbar, de kjøper nye klær selv om de gamle er fullt brukbare, de kjøper ny bil selv om den gamle er fullt brukbar, osv.
Hvis folk i snitt skifter ut en mobiltelefon etter la oss si to år - hva er da vitsen for fabrikkene å bruke ekstra ressurser på lage dem slik at de vil vare i ti år? Da er det økonomisk hensiktsmessig av fabrikken å lage varen slik at den kun varer litt lenger enn den tid gjennomsnittsforbrukeren bruker produktet før han kaster det.
En av grunnene til at ting har begrenset levetid fra fabrikkens side er altså at mange forbrukere skifter ut fullt brukbare ting etter relativt kort tid.
En grunn til at man bør kjøpe nye printer heller enn å reparer en gammel er at det – for å sette det på spissen - er maskiner som lager nye printere, og disse er billige i bruk, mens det er fagpersoner som reparerer printere som er gått i stykker, og disse er svært kostbare i bruk. Det er derfor det som regel lønner seg å kjøpe en ny printer fremfor å reparere en gammel.
Hva med lyspære-kartellet? Folk vil vel benytte en lyspære så lenge den lyser, de vil vel ikke skifte ut en lyspære av samme grunn som de vil skifte ut sitt kjøkken, sin bil eller sin mobiltelefon?
At fabrikkeiere vil forsøke å etablere karteller er opplagt. Dette er noe allerede Adam Smith nevner. Men i et fritt marked vil karteller alltid sprekke. Det som kan holde karteller samlet er kun en ting, og det er fravær av konkurranse. Og den beste måte å beskytte noe mot konkurranse på er å la staten regulerer økonomien. Mao. dersom et kartell varer så vil det være fordi staten beskytter det.
Dersom det er slik at de fleste lyspærer har kort levetid, og at det ville være enkelt å lage en pære som lever mye lenger, så ville fabrikker begjærlig satt dette i gang, dette for å konkurrere ut de fabrikkene som lager lyspærer med kort levetid.
La oss skyte inn her at dette påståtte lyspære-kartellet er omtalt i en roman av Thomas Pynchon, noe som kan ha ført til at fakta og oppspinn er blitt blandet sammen i filmen.
Ang. lyspæren som har lyst i 108 år så lyser den svakt, og man vet ikke om den var spesielt dyr å lage. Det er jo mulig at pæren var en prototyp som kostet en formue, eller at produksjonsprosessen var svært farlig eller forurensende - ikke vet vi. Men å slutte fra dette eksemplet at vi kunne få et sett med lyspærer i bryllupsgave og så ville de vare livet ut, det er helt uholdbart.
Uansett, ingen av poengene i filmen er holdbare. Det er bare en oppsamling av antikapitalistiske løgner, og slike har garantert lang levetid.
.
.
.
.
.