Det er mindre enn ett år til valget, og de store partiene har begynt å komme med sine utspill for å få stemmer, stemmer som skal sikre at akkurat deres tillitsmenn skal bli ansatt i de stillinger hvis oppgave det er å administrere velferdsstaten.

Partiene gir løfter, velgerne stemmer, stemmene blir talt opp, verv og stillinger fordeles blant partienes gamle travere i samsvar med stemmetallene partiene har oppnådd, løftene brytes, og så begynner den samme runddansen igjen foran neste valg.

Men hva er det disse partiene sier? En kommentar i Aften i går 26/10 løftet frem noen poenger. Vi siterer det som kommentatoren gjenga fra noen av toppkandidatene fra de ulike partiene:

”[Vårt parti vil] utvikle Oslo-skolen … sørge for at alle lærer mer, fullfører og består”.

En annen: ”En verdig eldreomsorg som skal skinne”.

En annen: ”Oslo skal være den rause, intime og inkluderende storbyen”

”Jeg er veldig for at alle skal få en sjanse til på komme ut av avhengighet og starte en nytt liv”

”[Vi vil] utvikle Oslo som en trygg by”

”[Vårt parti er for] integrering og trygghet”

”[Vi vil] skape et rausere samfunn”

Men det var en som kom med det som kommentatoren kalte et sprell: ”Jeg tror vi [hans parti, dersom det får makt etter valget] kan levere et bedre sykkelveinett i Oslo”. Så der har vi i hvert fall et poeng som ingen andre politikere hadde uttalt seg om inntil da.

Tittelen på kommentaren i Aften var ”Spiller det noe rolle?”, dvs. poenget er at forskjellen mellom de store partiene er så mikroskopiske at det ikke spiller noen rolle hvilket av dem man stemmer på.

Vi i DLF er enige i dette. Alle de store partiene er sosialdemokratiske (de vil ha høye skatter og avgifter, mange gratis tilbud fra det offentlige, mye offentlig styring), og de vil ha akkurat samme type løsninger (enda mer penger til de stadig dårligere offentlige tilbudene, mer reguleringer, enda høyere skatter og avgifter). Forskjellene er som sagt mikroskopiske.

Alle er dog klar over til dels alvorlige problemer som finnes, men siden disse problemene er resultat av den sosialdemokratiske politikken, og siden alle som får slippe til med sine løsningsforslag er sosialdemokrater, vil problemene bare fortsette å vokse i årene fremover.

En sosialdemokratisk måte å organisere samfunn på vil kun føre til at det blir flere og flere problemer, problemer av en type som kort er antydet i sitatene over, og som vil har sett i en lagt mer fremskreden fase i økonomiene i Hellas, Frankrike, Island og USA de siste årene.

Vi i DLF er også klar over de samme problemene, men våre løsninger er ikke sosialdemokratiske.

Vi vil ha individuell frihet, noe som også medfører individuelt ansvar. Vi vil ha slutt på den ordning som innebærer at politikerne kan bruke skattebetalenes penger i stadig større omfang, og at de kan bruke disse pengene for å kjøpe stemmer fra de samme velgerne som etter hvert må betale de utgiftene som de samme politikerne har påført dem.

Til spørsmålet om det spiller noen rolle, som kommentaren i Aftenposten hadde brukt som tittel, så vil vi si at det spiller ingen rolle om du stemmer på et av de store sosialdemokratiske partiene – om du stemmer på Høyre eller FrP eller KrF eller Venstre eller Sp eller Ap eller SV spiller ingen rolle.

Men hvis du vil markere at du mener noe annet enn det disse partiene mener, og hvis du vil ha en annen politikk enn disse partiene står for, så bør du stemme på DLF.

Hvilken politikk DLF har kan du finne i våre programmer, og vi linker til vårt Stortingsprogram og vårt program foran valget i Oslo nedenfor.
.
.
.
.
.
http://stemdlf.no/stortingsprogram

http://stemdlf.no/oslokommuneprogram

.