Vi har alle hørt om krisen i Hellas og vet at den skyldes at staten har brukt for mye penger, i hovedsak for å kjøpe stemmer av sine foretrukne grupper (offentlig ansatte, visse fagforeninger). Dette skjer på den måten at politikere før valg lover å gi disse gruppene mer av skattebetalernes penger i form av høyere lønn, lavere pensjonsalder, kortere arbeidstid, etc., og til gjengjeld stemmer folk fra disse gruppene på partiene som har kommet med løftene.

Slikt er mulig i en kort periode, men etter hver blir det for lite penger, og da må det komme kraftige nedskjæringer. Slike forslag til nedskjøringer vil møte kraftig motstand, og den vil manifestere seg som streiker og demonstrasjoner og hærverk – vi har sett dette i Hellas, og i disse dager skjer noe av det samme i Frankrike, og årsaken der er den samme som i Hellas.

Men det er ikke bare ved metoden skissert over at politikerne gir sine foretrukne grupper fordeler på andre bekostning. New York Times hadde på fredag en artikkel som tok for seg et annet aspekt som gjør alt dyrere: reguleringer på produksjon og handel.

Vi siterer: "Experts say there are about 70 closed professions here [in Greece], including those of lawyers, engineers, taxi drivers, speech therapists, welders, notaries, street market vendors, newsstand operators and architects. Each is protected from competition by a byzantine tangle of regulations and licensing requirements that result in high prices for consumers and a reliable living for insiders.”

"Greek law ensures that pharmacists get a 35 percent profit on all drugs sold, even over-the-counter medications.”

"But Greek law also limits just about everything else about pharmacies. They must be at least 820 feet apart and have a likely market of no fewer than 1,500 residents. To break into the business an aspiring pharmacist generally has to be a license from a retiring one. That often costs upward of $400,000."

En undersøkelse viser at alt dette fører til at alt blir ca 10 % dyrere enn det ellers ville ha vært, dvs. det viser at en fjerning av alt dette ville øke BNP med ca 10 %. I praksis betyr dette at en fjerning vil resulterer i en kjøpekraftsforbedring – eller en lønnsøkning - på ca 10 %.

Dette viser altså at man vil få en kraftig økning i velstand for folk flest ved deregulering. Men vil ikke noe tape? Jo, de som har fått fordeler av å være beskyttet mot konkurranse av de lover og regler som politikerne har vedtatt for å beskytte sine foretrukne pressgrupper vil tape. Men siden disse har oppnådd sine fordeler på illegitimt vis så er det bare rett og rimelig at de taper.

Vi at i overskriften at det er flere årsaker til problemene i Hellas, og da tenkte vi på at det ikke kun er offentlig pengebruk som er årsaken til problemen, også reguleringe er med på å skape problemer.

Men man kan allikevel redusere problemene i alle velferdsstater til ett prinsipp, et prinsipp som omfatter alt som er nevnt over: fravær av individuell frihet. Fravær av individuell frihet skaper stadig større problemer. Og siden friheten blir mindre og mindre, vil denne type problemer bare øke i årene fremover.

.
.
.
.

http://www.nytimes.com/2010/10/15/world/europe/15greece.html?_r=1&ref=gr...