De siste ukers oppmerksomhet om store gaver fra visse bedrifter (kraftselskaper, husbyggere) til et fremtredende medlemmer av enkelte politiske partier (Ap, Sp, FrP) har ført til at flere har kommentert den korrupsjonen som åpenbart finnes i Norge - og til at de har kommet med løsninger.

En av dem er Stein Ringen, statsviter og LO-økonom, som i Aftenposten i dag skisserer en løsning på problemet:

”Noen statsvitere, undertegnede inkludert, mener at all pengestøtte fra organisasjoner og privatpersoner [til politiske partier] bør forbys. Men demokratiet må finansieres, og statlig støtte blir derved viktigere. [For å forhindre at partene da vedtar store beløp til seg selv bør dette foregå på følgende måte:] Den statlige pengestøtten bør fordeles via velgerne. Støtten kan gis i form av kuponger til velgerne, som de kan gi videre til parter de ønsker å støtte – eller kaste i papirkurven. Derved oppnår vi tre ting for demokratiet: Det blir penger nok, vi blir kvitt vridninger som skyldes avhengigheten av pengegaver, og vi gir velgerne makt.

Pengemakten blir fordelt på samme måte som stemmemakten. Dette vil bringe demokrati i praksis nærmere de demokratiske idealer” (sitat slutt).

Pussig nok hopper Ringen over det svarte markedet som vil oppstå med kjøp og slag av disse kupongene, og han hopper over muligheten for forfalskninger, og han hopper det byråkratiet og det vaktapparat som må opprettes for å sikre at kupongene ikke kommer på avveie mellom trykkeri og velger. Og utgiftene – alle disse kupongene må vel sendes rekommandert eller utdeles av et eget statlig organ? – blir neppe neglisjerbare. Hva med dataløsninger? - da vil antagelig våre hackere få en rekke nye spennende utfrodringer som de sikkert vil sette pris på.

Men disse innvendingene er egentlig av mindre verdi. Før vi skal ta hovedinnvendingen vil vi ta opp problemet med korrupsjon, dvs. gaver til politikere som har som formål for å gi giveren god behandling i politiske organer. Hvis for eksempel en utbygger er avhengig av visse bestemte vedtak i et kommunestyre, så kan det være fristende for utbyggeren å gi noen gaver til sentralt plasserte politikere, eller til deres partier, for at disse ikke skal legge hindringer i veien for utbyggingsplanene.
Til tross for at dette ikke er lov, så forekommer det relativt ofte at partier og enkeltpolitikere mottar gaver fra firmaer – vi har sett flere eksempler på dette i det siste.

Men når politikere har denne mulighetene – til å stanse ulike prosjekter (og dette gjelder også i lignende saker som for eksempel offentlige innkjøp), så er det fristende for de som kan tjene penger på positive vedtak å smøre politikere som kan avgjøre om hans prosjekt får komme i gang eller ikke. Og det er også fristende for politikere å ta imot.
Hvordan kan man stanse dette helt? Det er kun en måte å stanse noe slikt på. Det er å fjerne politikeres mulighet til å stanse slike utbyggingsforslag. Hvis utbyggeren kun var avhengig av å kjøpe eiendom av en privat grunneier, så ville de seg i mellom bli enige om en pris – og politikere ville ikke hatt noe med å blande seg in i dette. Hvis politikere ikke kan stanse prosjekter, så er det ingen grunn til å smøre dem. Hvis avgjørelsen om gjennomføringen av prosjektet kun avhenger av de involvertes egne avgjørelse, og ingen utenforstående (som for eksempel politikere) hadde noe å si, ville alle muligheter for korrupsjon forsvinne.

Det er dette som er kjernen. Korrupsjon er noe vi har. Og som vi vil ha – så lenge private utbyggere (og lignende) er avhengige av politikeres tillatelser for å få satt i gang. Og det er kun ved å fjerne denne muligheten at man kan fjerne korrupsjonen.

Mao. en regulerings- og styringsstat vi alltid være korrupt, og en stat som ikke regulerer økonomien vil ikke bli korrupt.

Tilbake til Ringens poeng om å utdele kuponger for å finansiere partiene. Man må huske på at alle de pengene staten deler ut er tatt in fra skattebetalerne i form av skatter og avgifter. Når vi får noe fra staten er det egentlig (en del av) våre egne penger vi får tilbake. Når vi får skoleplasser, helsetjenester, veier, kultur, etc. så er dette en form for tilbakebetaling av skattepengene våre. Men vi får dem kun hvis vi benytter de tilbudene som staten/politikerne har valgt ut for oss – ønsker vi os andre ting så få vi ikke pengene våre tilbake. Det som skjer er altså at politikere tar pengene våre - opptil 70 % - og så får vi noen av dem tilbake dersom vi bruker dem slik politikerne ønsker.

Poenget er altså at politikerne ikke lar oss få bruke våre penger slik vi selv vil, de mener at vi skal bruke dem slik de (politikerne) vil - og gjør vi ikke det så mister vi dem! Dette skal nå ifølge Ringens forslag også gjelde pengestøtte til politiske partier.

DLF tar sterk avstand fra dette. Vi mener at enhver skal ha full rett til å bruke sine penger som han måttet ønske. Vil han støtte politiske partier så har han all rett til dette. Vil ha det ikke, så har han full rett til å bruke disse pengen på hva han måtte ønske.

DLF tar sterk avstand fra den styringsmentalitet og nedvurdering av velgerne som alle de andre partiene står for. Ringens forslag - som selvsagt støttes av en rekke andre statsvitere - er bare enda et forslag i en nærmest uendelig lang rekke forslag som har som mål å umyndiggjøre oss alle. Og som skaper langt flere problemer enn det løser. Og for å ha sagt det eksplisitt: DLF mener at staten ikke bør gi noen form for støtte til partiene, og private - både bedrifter og enkeltperosner - bør kunne gi så mye de måtte ønske til hvem som helst, inkludert politiske partier.

DLF er for full individuell frihet. Vi mener at ethvert individ skal ha rett til å styre sitt liv, dvs. det skal ha rett til å styre sin kropp, sin eiendom og sin inntekt, og at statens eneste legitime oppgave er å beskytte denne friheten.

Har man en annen politikk vil den nødvendigvis føre til mindre frihet, og til et samfunn i stadig større grad preget av korrupsjon, byråkrati, avmakt, kriminalitet og uro.