Fredsprisen

Etter mange år med pinlige og i enkelte tilfelle direkte latterlige tildelinger klarte Den norske Nobelkomité i år å gi sin pris til en verdig mottager. Den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo, har i mange år kjempet for øket individuell frihet i Kina, og som et resultat sitter han nå i arrest, og myndighetene betrakter ham som en kriminell.

Frihet er grunnlag for all fred - man kan ikke ha fred før man får full individuell frihet, og dette kan ikke skje før de aller fleste respekterer andre menneskers frihet.

Kina har i de sist år øket sin økonomiske frihet noe om har vært grunnlaget for den sterke økonomiske veksten Kina har hatt. Dette har resultert i økende levestandard for kineserne. Men når maven begynner å bli mett, så vil folk også ha frihet på andre områder, de vil ha retten til å bevege seg fritt og til å ha de meningen de måtte ønske og retten til å ytre seg fritt.

Økonomisk frihet er bra, og er et skritt i riktig retning, men man har ikke et fullt ut fritt og sivilisert samfunn før man har full individuell frihet.

Mens et diktatur, som Kina fortsatt er, beveger seg i retning mot større frihet, vil det dukke opp personer som satser alt for å øke friheten. Det er mange slike, og det er sikkert andre personer som arbeider på tilsvarende måte som Liu Xiaobo, og som også ville ha vært verdige prisvinnere. Dette er dog irrelevant, poenget er at dette er en støtte til individer i Kina som ønsker og satser alt de har i en kamp for øket frihet.

Nobelkomiteen har denne gangen gjort et riktig valg, fordi denne prisen føre til mer oppmerksomhet om saken, og til at de som arbeider for den får øket støtte.

Det er kommet ulike typer kritikk mot prisen. Enkelte har sagt at den kom på feil tid, og at det ville ha vært bedre om prisen hadde kommet fem år eller om ti år. Dette er ikke et syn vi deler, det er alltid tid for å hjelpe de som kjemper mot undertrykkelse og ufrihet.

Vi har også sett det nevnt at kinesiske myndigheter vil reagere ved å stanse handel med Norge. Dette får de bare gjøre. De vil tape like mye som vi på dette, og dessuten kan man ikke la økonomiske hensyn komme i veien for å støtte en bevegelse som kjemper for øket frihet – er man imot å gi prisen av grunner som dette så sier man reelt sett at man synes det er greit å tjene penger ved å hjelpe kriminelle (og med kriminelle mener vi her de som har makten i Kina).

Enkelte har sagt at dette var en modig tildeling. Det var det ikke. Medlemmene av Nobelkomiteen løper ingen risiko ved denne tildelingen. Kinas myndigheter kommer ikke til å sende ut leiemordere for å drepe Jagland & co. Det er heller ikke slik at i det i Europa finnes et stort antall enkeltpersoner som vil hevne den fornærmelse som er skjedd mot Kina ved denne tildelingen. Men det hadde vært en modig tildeling dersom komiteen hadde gitt prisen til en opposisjonell i for eksempel Iran eller Saudi-Arabia. Men land som disse er så totalt ufrie at det antagelig ikke finnes opposisjonelle, i slike land blir enhver avviker eliminert umiddelbart.

Så det at det finnes opposisjonelle i Kina, at man har hørt om dem, at de fortsatt er i live - dette er tegn som tyder på at Kina er i ferd med å ta de første skritt mot å bli et siviliser land. Men Kina stengte alle utenlandske nyhetssendinger da tildelingen ble kunngjort, og de satte prisvinnerens hustru i i husarrest, men til tross for dette er Kina på en vei som kan føre til stor individuell frihet.

Vi håper at de fortsetter på denne veien, fordi kun full individuell frihet kan gi et sivilisert samfunn preget av harmoni og velstand.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/artikkel.php?artid=10025253

http://www.dagbladet.no/2010/10/09/nyheter/utenrikspolitikk/utenriks/nob...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/artikkel.php?artid=10025253