Seier i Irak?

I disse dager trekker de siste amerikanske stridende soldater seg ut av Irak, akkurat som president Obama hadde lovet. (En del rådgivere blir dog igjen.)

Men hvordan er det gått i Irak? Hva norske aviser sier er opplagt – norsk presse er sterkt anti-USA uansett hva fakta er. Vi skal derfor se på hva en amerikansk avis sier. Vi siterer fra Wall Street Journal. Under tittelen ”Victory in Iraq” leser vi 20. august følgende:

“When the men and women of Fourth Brigade, Second Infantry Division deployed to Iraq in April 2007 as part of President Bush's surge, American soldiers were being killed or wounded at a rate of about 750 a month, the country was falling to sectarian mayhem, and Senate Majority Leader Harry Reid had declared that the war was "lost."

On Wednesday, the "Raiders" became the last combat brigade to leave Iraq, having helped to defeat an insurgency, secure a democracy and uphold the honor of American arms....

This admirable American effort has now given Iraqis the opportunity to govern themselves democratically. We supported the Iraq invasion primarily for reasons of US national security. But a successful war also held the promise that it could create, in a major Arab state, a model for governance that would result in something better than the secular or religious dictatorships that have so often bred brutality and radicalism—which has increasingly reached our own shores....

We will soon learn if Iraqi politicians can meet the responsibilities of the democratic moment that American and British blood and treasure have given them.

They will have to do so despite the continuing spoiler role played by Iraq's neighbors—Syria, Saudi Arabia and Iran—who fear a democratic, or Shiite-led, state in their midst....

That makes the mission of the 50,000 US troops that will remain as trainers, advisers and special-ops forces until the end of 2011 all the more crucial. It should also provide incentive for Washington and Baghdad to negotiate a more permanent US military presence, both as a balancing force within the country and especially as a hedge against Iran. Having sacrificed so much for Iraq's freedom, the US should attempt to reap the shared strategic benefits of a longer-term alliance, as we did after World War II with Japan and Germany.”

Så selv om det forsatt er problemer i Irak så ser de ut til at denne skribenten i WSJ mener at krigen er gått rimelig bra, og at resultatet var nederlag både for Saddams tyranni og for de militante muslimske gruppen som - med hjelp fra enkelte andre land i området - forsøkte å gjøre Irak om til et islamistisk diktatur.

Er det fred i Irak? Er det ikke slik at en krig først er avsluttet når det er blitt fred? Nei, egentlig ikke. Ofte er det slik st selv om det er blitt fred så er det enkelte grupper på den tapende siden som fortsetter motsanden. Og slik er det dessverre fortsatt i Irak: det skjer fremdeles at enkelte militante muslimske grupper sprenger bilbomber som rammer tilfeldige irakere som handler eller er på vei til jobb.

Uansett er USAs og de alliertes seier en stor og viktig seier i det som kalles krigen mot terror, men som egentlig er krigen mot militant islam. Taliban og alQaida gjorde så godt de kunne for å slå USA og de allierte, og de klarte det ikke. Videre viste det seg at størstedelen av Iraks befolkning heller ville ha den demokratiske modellen enn det alternativ som Taliban og alQaida ønsket: et islamistisk diktatur i fullt samsvar med sharia.

Dessverre ble det gjort en del store tabber i innledingen av krigen. At det allierte med USA i spissen klarte å knuse Saddams beryktede hær i løpet av noen få uker kom nok som en overraskelse på mange, men deretter gikk mye galt for USA. De oppløste Iraks hær og de som var medlemmer av Saddams Baath-partie mistet jobbene sine i administrasjonen (medlemskap var en forutseting for å gjøre karriere, så alle toppbyråkratene var medlemmer.) Dette førte til store problemer, problemer som antagelig forlenget krigen og derved kostet titusener av mennesker livet. Etter seieren i første fase, etter at president Bush hadde erklært at ”major combat operatons have ended”, vise USA svakhet, og motsanden blusset igjen kraftig opp, og denne ble ikke slått tilbake før ”the surge”.

President Bush trodde også at når den første fase av krigen var over så ville de aller fleste irakere slutte opp om demokratiet og nesten ingen ville da fortsatt være tilhengere av militant islam og bruke terror for på en eller annen måte å tvinge igjennom sharia. Her tok han grundig feil. Det var først med ”the surge”, dvs. en kraftig økning av antall soldater, at USA endelig har kunnet hale seieren i land.

Siden vi vil benytte enhver anledning til å viderebringe negative fakta om president Obama fordi slike i stor grad blir ignorert i norsk presse, vil vi her nevne at under sin valgkamp i 2008 var Obama en sterk motsander av ”the surge”; han hevdet at den ikke ville virke. Når det ble tydelig for enhver at den virket utalte hans pressetalsmann at ”the surge” var ”en av denne administrasjonens store suksesser”.

”The surge” ble foreslått av mannen som ble Obamas motkandidat ved presidentvalget i 2008, senator John MacCain. Den ble gjennomført av president Bush, og var en stor suksess. Mannen som ledet den var general Petreaus, og nå har Obama valgt Petreaus til å lede stridsoperasjonene i Afghanistan. Dette er et godt tegn.

Tilbake til Irak. USA har med dette vist at de kan vinne slike kriger. Nå får vi håpe at de vil klare noe tilsvarende i Afghanistan, selv om Afghanistan er langt vanskeligere enn Irak. Men krigen mot militant islam er svært viktig, og det er ekstremt viktig at Vesten holder ut. Dersom Vesten skulle gi opp vil det være en stor sier for Taliban & co.

Noe av det viktigste man kan vise er man holder ut, at man ikke gir opp. Dette demotiverer fienden. Det er derfor det er så farlig når president Obama snakker om sette datoer for når USAs styrkes skal trekke seg ut. Det man må si for ikke å styrke fienden er at ”vi fortsetter til vi har vunnet”. Det å si som Obama gjør – at USA vil holde på til en bestemt dato og så trekke seg ut – er det samme som å si til fienden at ”dersom dere venter til denne datoen så vil dere kunne ta opp krigen igjen og ikke møte motstand”. Og er det noen som bør møte motstand er det de som ønsker å innføre sharia.
.
.
.
.
.

http://www.strykernews.com/archives/2010/08/12/us_iraqi_leader.html

http://online.wsj.com/article/SB1000142405274870447610457543974382881756...

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3779248.ece