MGP/ESC
Skal et politisk parti ha noen mening om Melodi Grand Prix/Eurovision Song Contest? Ja, det er faktisk enkelte elementer ved dette arrangementet som er relevant for politikk, og vi skal si noen få ord om det. Men vi kan ikke motstå fristelsen til å si at som vanlig var det pauseinnslaget som var best - resten var i beste fall tvilsomt, i hovedsak nokså ille.
Vi har relativt stor sans for en anmelder som faktisk så hele programmet og som sier følgende:
”Etter å ha tilbrakt nærmere tre timer i selskap med European Song Contest er jeg målløs. For hvordan er det mulig å få så mange mennesker til benke seg foran tv-skjermen for å se på så mange utrolig dårlige låter.
Har vi fullstendig mistet vår kritiske sans eller er det rett og slett slik at musikken ikke betyr noe som helst i all stasen og staffasjen? At musikk-konkurransen ESC, som har kostet NRK 200 millioner blanke kroner, er en eneste stor bløff?
For jeg har, med hånden på hjertet, aldri vært vitne til et show fylt med så mye møkkamusikk. Kun om noen hadde rettet en pistol mot tinningen min og bablet i vei med Sicilia-dialekt, hadde jeg plukket opp telefonen og stemt på et av bidragene. …
De har tross alt klart kunststykket å bruke alt for mange millioner norske skattekroner på en haug tv-sendinger totalt blottet for musikalske kvaliteter, uten at noen av deres overordnede i NRK har leet på en finger.
Noe som er smått utrolig all den tid allmennkringkasteren NRK har null tv-kroner å bruke på musikk der artistene faktisk treffer tonen.
Jeg gjentar: Null komma niks kroner!” (sitat slutt).
Arrangementet var en folkefest, og det så ut til ta publikum koste seg. Dette gjelder både de som var i salen og de som fulgte sendingen på TV (man kunne se noen av disse under sendingen). Vi er med på at dette er verdifullt.
ESC er også et arrangement som binder Europa sammen - i noen timer er store deler av befolkningen involvert i harmløs kappestrid, noe som alltid er bra.
Men ESC benyttes også politisk. I år var det spesielt Kroatia som markerte seg. Vi siterer fra teksten:
Many many years ago, when I was a little child
Mama told me you should know our world is cruel and wild
But to make your way through cold and heat
Love is all that you need
I believed her every word, more than anything I heard
But I was too scared to lose my fun
I began to cry a lot and she gave me apricots
Kisses of the earth, fruits of the sun
Apricot stone, hidden in my hand
Given back to me from the motherland
Apricot stone, I will drop it down in the frozen ground
I'll just let it make its round
Now I see the northern stars shining brightly in the storm …
Dette kan tolkes til å bety at landet har vært under angrep, at det har vært ille, og at de håper på hjelp fra nord. Hva kan dette bety? Den som kan litt geografi og historie vil kunne forstå dette.
Men over til mer konkrete ting: Arrangementet ble nærmest prikkfritt gjennomført av NRK, og vi gratulerer dem. Dette var et kolossalt arrangement, og å gjennomføre dette så godt er en bragd.
Så til en av de to tingene som er viktige for oss: Er det riktig å bruke skattebetalernes penger på noe slikt? Nei, etter vårt syn er det ikke det.
Det opplyses i sitatet over at arrangementet kostet 200 000 000 kr, men det påstås ikke at alt dette er fra skattebetalerne,mye av dette er antagelig sponsorinntekter. Noe kommer også antagelig fra lisensinntekter, men siden denne ikke er frivillig bør den regnes som en skatt.
Kort sagt: DLF er imot at skatteinntekter benyttes på kulturarrangementer, og da inkluderer vi MGP i denne kategorien.
Det andre vi vil si noe om er stuntet til Jimmy Jump: Jump er en tulling som reiser omkring og ødelegger for folk som etter en stor innsats har arbeidet seg frem til en plass i rampelyset. Det som skjedde under MGP var at Jump klarte å komme seg opp på scenen og blandet seg inn i et av innslagene (det spanske?). Jump fikk da eksponering for hundrevis av millioner av TV-tittere, noe han ikke fortjente. Enkelte har sagt at dette var det som gjorde at MGP ikke så ut som er 100 % gjennomstriglet show og at dette var bra; dette var den lille imperfeksjonen som gjorde showet enda mer perfekt.
Vi er ikke enige i dette. La oss først her si at dette må ha vært ille for de som var ansvarlige for sikkerheten under arrangementet. De hadde brukt innpå 15 millioner på dette, og til tross for dette klarte Jump å komme seg opp på scenen.
Men det verste ved slike stunts er at de som blir rammet blir virkelig forstyrret - de vet ikke om inntrengeren er en harmløs tulling eller en drapsmann. Slike stunts er en alvorlig forstyrrelse av artisten som opptrer. Det er helt uansvarlig å gjøre noe slikt, og det er kanskje enda verre å forsvare slikt, noe enkelte kommentatorer i norsk presse gjorde. Etter vårt syn burde Jump fått en streng fengselsstraff.
La oss til slutt si at vi regner med at neste års konkurranse vil gi pressen noe å skrive om i flere måneder før finalen, at finalen vil bli sett av et par milliarder mennesker, at det kunstneriske innhold kvalitetsmessig ikke vil komme langt over null, og at pauseinnslaget igjen vil være best. Så noe er som det alltid – eller i innpå 50 år – har vært.
.
.
.
.
.