Velferdsstatens fremtid

I dag tar vi utgangspunkt i en overraskende saklig artikkel i New York Times. Den handler primært om situasjonen i Hellas, men egentlig er temaet mer allment.

http://www.nytimes.com/2010/05/23/world/europe/23europe.html?th=&emc=th&...

Under tittelen "Europeans Fear Crisis Threatens Liberal Benefits" [i USA betyr “liberal” sosialistisk eller venstreorientert] leser vi følgende:

“Europeans have boasted about their social model, with its generous vacations and early retirements, its national health care systems and extensive welfare benefits, contrasting it with the comparative harshness of American capitalism….

But all over Europe governments with big budgets, falling tax revenues and aging populations are experiencing rising deficits, with more bad news ahead.

With low growth, low birthrates and longer life expectancies, Europe can no longer afford its comfortable lifestyle, at least not without a period of austerity and significant changes. The countries are trying to reassure investors by cutting salaries, raising legal retirement ages, increasing work hours and reducing health benefits and pensions….

In Athens, Aris Iordanidis, 25, an economics graduate working in a bookstore, resents paying high taxes to finance Greece's bloated state sector and its employees. "They sit there for years drinking coffee and chatting on the telephone and then retire at 50 with nice fat pensions," he said. "As for us, the way things are going we'll have to work until we're 70."

In Rome, Aldo Cimaglia is 52 and teaches photography, and he is deeply pessimistic about his pension. "It's going to go belly-up because no one will be around to fill the pension coffers," he said. "It's not just me; this country has no future."…

According to the European Commission, by 2050 the percentage of Europeans older than 65 will nearly double. In the 1950s there were seven workers for every retiree in advanced economies. By 2050, the ratio in the European Union will drop to 1.3 to 1….

Gustave Brun d'Arre, 18, is still in high school. "The only thing we're told is that we will have to pay for the others," he said, sipping a beer at a cafe. The waiter interrupted, discussing plans to alter the French pension system. "It will be a mess," the waiter said. "We'll have to work harder and longer in our jobs."

Figures show the severity of the problem. Gross public social expenditures in the European Union increased from 16 percent of gross domestic product in 1980 to 21 percent in 2005, compared with 15.9 percent in the United States. In France, the figure now is 31 percent, the highest in Europe, with state pensions making up more than 44 percent of the total and health care, 30 percent….

More broadly, many across Europe say the Continent will have to adapt to fiscal and demographic change, because social peace depends on it. "Europe won't work without that," said Joschka Fischer, the former German foreign minister, referring to the state's protective role. "In Europe we have nationalism and racism in a politicized manner, and those parties would have exploited grievances if not for our welfare state," he said. "It's a matter of national security, of our democracy."…

In Athens, Mr. Iordanidis, the graduate who makes 800 euros a month in a bookstore, said he saw one possible upside. "It could be a chance to overhaul the whole rancid system," he said, "and create a state that actually works."… (sitat slutt).

Avslutningen i det vi siterer er et ønske om et system som kan fungere. Før vi skisserer hovedtrekkene i et slikt system vil vi kort forklare hva en velferdsstat er. En velferdsstat er et samfunnssystem som innebærer at alle som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige i skatter og avgifter, og at alle som oppholder seg lovlig i landet til gjengjeld får mer eller mindre gratis alt som de trenger: skole, barnehave, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, kulturopplevelser, osv. (Ja, de fleste kjøper mat og klær og hus for egne penger, men klarer man ikke dette vil det offentlige betale). Videre er all produktiv virksomhet utsatt for stadig større reguleringer fra det offentlige.

Velferdsstaten fører derfor nødvendigvis til stadig høyere skatter og avgifter, til stadig mer byråkrati og skjemavelde, til stadig mer kriminalitet og korrupsjon, til stadig større politikerforakt, til stadig synkende kvalitet på offentlige tilbud, til stadig dårligere statsfinanser, til stadig flere på trygd, til stadig færre i produktive jobber, til stadig flere offentlig ansatte, osv. Dette er godt beskrevet i artikkelen i New York Times.

Med andre ord: en velferdsstat er et system hvor man har rett til å få andre til å betale sine regninger, men hvor man også har plikt til å betale (deler av) andres regninger.

Enhver burde forstå at et slikt system vil føre til at ens forbruk/utgifter øker og øker, samtidig som mange forsøker å lure seg unna plikten til å være med på å betale andres regninger.

Utviklingen i et slikt system vil nødvendigvis være slik den vi nå ser i Helles, og snart kommer til å se i en rekke andre land (Norge er dog heldig stilt pga oljen).

Velferdsstaten er altså et system som ikke kan fungere. Hvilket system er det da som kan fungere og gi et stabilt og harmonisk og velstående samfunn over tid? Det som vil fungere er et system hvor man ikke har noen rett til å ta noe fra andre, og hvor man ikke har noen plikt til å yte noe til andre hvis man ikke velger det selv.

Dette er et system hvor eiendomsretten respekteres full ut, og hvor statens jobb er å beskytte oss mot krenkelser fra kriminelle, via politi og rettsapparat, og mot angrep fra andre stater via et militært forsvar.

Det system som vil fungere er et samfunn med full individuell frihet, og det heter laissez-faire-kapitalisme. Dette er et system hvor statens eneste oppgave er å drive politi, rettsapparat og militært forsvar.

Alle bør kunne se at velferdsstaten ikke fungerer. At et fritt samfunn vil fungere kan man lære av historien – all historie viser at jo friere et samfunn er, jo bedre går det.