”Minst 30 drept av togbombe i India” leser vi i Nettavisen i dag. Artikkelen fortsetter: ”Minst 30 mennesker ble drept da en sprengladning fikk et passasjertog til å spore av og kollidere med et godstog i India fredag.
Passasjertoget var på vei fra Kolkata til Mumbai da kollisjonen fant sted i Jhargam-området i delstaten Vest-Bengal.
…- Folk gråter. Redningsmannskaper forsøker å hente overlevende og døde ut av vraket, forteller [et vitne].
Togkollisjonen skjedde i et i område der maoistiske opprørere er kjent for å stå sterkt, men ingen har tatt på seg ansvaret for eksplosjonen som fikk passasjertoget til å spore av.
Maoistopprørerne, som ofte angriper politifolk, regjeringsbygninger og infrastruktur som jernbanestasjoner, har de siste månedene trappet opp sine angrep som et svar på at regjeringsstyrkene har innledet en offensiv i området.
Tidligere i måneden ble 35 mennesker drept da opprørerne sprengte en buss i delstaten Chhattisgarh, og i april ble 76 politifolk drept i et annet angrep.
Maoistopprørerne har nå folk under våpen i en tredel av India, først og fremst på landsbygda.”(sitat slutt).
Det er blitt sagt, og helt feilaktig, at ”ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer”. Dette er som sagt feil, ikke alle terrorister er muslimer. Det er riktig at det er militante muslimer som har stått bak brorparten av terrorangrep de siste tiårene, men det er også andre grupper som benytter seg av terror, noe eksemplet fra India viser.
Hva er terror? Terror er ”handlinger fra private grupper som består i å utsette tilfeldige sivile for vold og ødeleggelser med det formål å oppnå en politisk forandring”.
Det er ikke nødvendig å gå langt tilbake i europeisk historie for å finne eksempler på terror: Irske IRA sto bak en rekke terrorangrep, likeledes ETA i Spania (selv om ETA i mindre grad angrep tilfeldige sivile). Vi har også hatt grupper som tyske Rote Arme Fraktion og Bader- Meinhof-gruppen. I Italia hadde vi Rød Brigader. I USA har visett ulike grupper som i relativt liten skala har kjempet mot kvinners rett til selvbestemt abort ved å skyte leger som har uført abort. I USA har vi også sett nasjonalister som Timothy McVeigh, miljøforkjempere som Ted Kacynsky, og rasister i KKK.
Men er det noe fells for disse gruppene? Dette er altså grupper som har utført terrorhandlinger, grupper som har drept tilfeldige sivile for å oppnå en politisk forandring, Er det noe felles for disse? Er det noe felles for maoister, kommunister, kristne, muslimer, miljøforkjempere og nasjonalister? (For å gjenta dette viktige poenget: vi sier ikke at alle som tilhører disse gruppene utfører eller støtter terror.)
Ja, det er noe felles. De bygger alle på en irrasjonell ideologi. De er alle kollektivister. Det er alle motstandere av individuell frihet. De krever alle selvoppofrelse. Alle nedvurderer det enkelte menneske og dets liv. De mener alle at den enkelte har plikt til å ofre seg for fellesskapets eller helhetens beste.
Det som er felles er mao. at alle disse har et stort ideal - nasjonen eller arbeiderklassen eller Gud eller Allah eller økosystemet – og så mener de at de har all rett til å drepe tilfeldige mennesker for å fremme dette idealet. Noen av de som slutter opp om disse ideologiene trekker den altså helt ut i sin ytterste konsekvens, og det er disse som støtter og utfører terror.
Den eneste vaksinen mot dette er individualisme – det syn at man må ha respekt for det enkelte individ og dets rett til å leve sitt liv som det vil.
Det er kollektivistiske ideologier som gir opphav til og legitimitet til terrorisme, og det er kun individualisme som kan bekjempe terror på det ideologiske plan. Individualisme er da fundamentalt sett uforenlig med kommunisme, kristendom, islam, rasisme, økosofi, etc.
I en tid hvor kollektivisme får øket oppslutning vil det derfor bli mer terror, men i en tid hvor individualismen blir sterkere vil det bli mer frihet og mindre terror.
Det er altså slik at det kun er individualisme som kan gi et samfunn preget av frihet, harmoni, velstand og fred. Kollektivisme derimot – kollektivisme er det syn at gruppen (eller en annen helhet) er viktigst og at den enkelte må ofre seg for gruppen – vil føre til det motsatte, og da ikke bare til fattigdom og strid og uro, men også til mer terrorisme.
.
.
.
.
.
.