Argentina
På 100 år har Argentina sunket fra 4. plass til 76. plass hvis vi måler alle land i inntekt pr innbygger. Hvordan har dette store forfallet kunnet skje? Argentina hadde en velutdannet befolkning, mye naturressurser, godt klima. De hadde eiendomsrett, et velfungerende rettsapparat og en åpen og fri økonomi. Det var heller ingen ting som tydet på at det var eller skulle komme interne konflikter, borgerkrig eller invasjon.
Men i løpet av de siste 80 årene har argentinerne ødelagt alt de hadde for 100 år siden. Argentina har ofte underskuddsbudsjetter, noe som har ført til at långivere frykter for at de ikke vil få sine lån tilbakebetalt. Landet har derfor ikke bare sunket hvis vi ser på inntekten, landet har i dag omtrent samme kredittvurdering som Pakistan.
I dag har landet en per capita inntekt på USD 14 000 (til sammenligning har USA 47 000). Dette er en nedgang fra 80 % av amerikanernes inntekt for 100 år siden til ca 30 % i dag.
Argentina hadde i de siste 100 år noen ledere - både folkevalgte og diktatorer - som med folkets fulle oppslutning førte en politikk som ødela alt de hadde for 100 år siden.
På 30-tallet økte den statlige innblandingen i økonomien, og den karismatiske Juan Peron, som fikk makten i 1946, nasjonaliserte jernbanen, handelsflåten, kraftverk, transportselskaper, osv. Tilbudet på disse områdene ble derfor dårligere.
Dette førte også til at visse fagforeninger fikk en sterk maktposisjon, og de benyttet denne til å skaffe seg fordeler på andres bekostning: de som da var offentlig ansatte i disse nå statlige virksomhetene fikk presset seg til langt høyere lønninger, bedre arbeidsbetingelser og bedre pensjoner enn de skulle hatt. Det er slikt som ødelegger økonomien på sikt. De fordelene som disse fikk førte til enda større ulemper for de som ikke var i den fordelaktige posisjon som de offentlig ansatte var.
Med dette gikk også offentlige utgifter i taket, og myndighetene satte derfor enkelte ganger i gang en inflasjon, noe som førte til at verdien av valutaene gikk nedenom og hjem. (Det er svært viktig å ha en valuta med en stabil verdi; dersom valutaen ikke har en stabil verdi blir langtidsplanlegging i økonomien umuliggjort.)
Argentina har omfattende restriksjoner på eksport og import. Argentina har ikke spesielt høy inntektsskatt, men det har i tillegg moms og formuesskatt. Myndigheten fører iblant en inflasjonspolitikk, og forsøker å hindre den i å vise sine effekter ved å innføre tiltak som lønns- og prisstopp.
Mange av bankene, inkludert den største, er eid av staten. Rettssystemet er tregt og korrupt. Eiendomsretten er langt fra sikker, reguleringene blir mer og mer omfattende. Det er et svært lovverk som skal beskytte arbeidstagerne, noe som gjør det vanskelig å si opp folk, men som gjør det enda vanskeligere for bedrifter å ansette folk.
I undersøkelser om økonomisk frihet er Argentina på en måling nr 105 av de 141 som ble undersøkt; på en annen måling er landet nr 135 av 179.
Geografisk ligger Hellas oss nærmere enn Argentina, og vi har sett hva som har skjedd der. Men kanskje Argentina ligger enda lenger frem i et løp som viser hvordan velferdsstaten vil og må utvikle seg.
Så vi får håpe at man kan lære av historien. Eller er det slik som en kyniker en gang sa det: det eneste man kan lære av historien er at ingen lærer av historien.
.
.
.
.
http://www.businessweek.com/news/2010-04-15/argentina-offers-new-bonds-f...
http://www.standardandpoors.com/ratings/articles/en/us/?assetID=12452102...