Hva saken egentlig gjelder
Et ungt norsk par har havnet i noe som må være verre enn det Josef K ble utsatt for i Kafkas Prosessen. Mange har engasjert seg i saken, men ingen har berørt det som etter vårt syn er det aller viktigste.
La oss ta det fra starten. En ung kvinne fra Filippinene jobbet som au pair i Norge. Hun traff en nordmann som hun falt for, de giftet seg og de har nå et lite barn. Hun fikk en jobb i en kafé, og det var da problemene begynte: Det viste seg at hennes oppholdstillatelse kun inkluderte tillatelse til å jobbe som au pair. Hun hadde mao. ikke tillatelse til å jobbe på kafé. Siden hun da har brutt loven ved å jobbe på kafé blir hun utvist fra Norge.
Vi siterer fra Drammens Tidene: ”Senest 3. juni må hun og sønnen forlate landet og reise tilbake til fattigdom på Filippinene. Da har hun bodd og arbeidet i Norge siden 2007, fått skattekort, giftet seg og fått en sønn som nå er seks måneder gammel.
– De er i ferd med å ta fra meg familien min, på grunn av en formalitet, sier [ektemannen]. Formaliteten er en kode i visumet. Det fastslår at hun hadde arbeids- og oppholdstillatelse.
At hun bare kunne arbeide som au pair, var det ifølge [ektemannen] ingen som fortalte. Verken lokalt politi eller skattemyndighetene kunne fortelle hva koden betydde. I samtale med skattemyndighetene fikk de opplyst at hun hadde arbeidstillatelse og skattekort kom i posten.
22. november 2008 troppet [paret] opp hos lensmannen i Modum. Nytt visum bli limt inn i passet. Det står klart og tydelig «arbeidstillatelse». Deretter kommer koden «UF 4a 2b».
– Vi ante ikke hva det sto for og vi fikk heller ingen forklaring. Den lokale lensmannen kunne ikke svare oss. Heller ikke en tjenestemann ved utlendingskontoret på Hønefoss. Vi ble henvist til hjemmesiden til UDI. Heller ikke der fant vi noe relevant informasjon. Jeg ringte for sikkerhets skyld til skatteetaten. De sa at alt var i orden. Få dager senere kom skattekortet for 2008, forteller [ektemannen]” (sitat slutt).
Paret trodde åpnbart at alt var i orden. De har handlet i god tro fordi ingen fortale dem at ”arbeidstillatelse UF 4a 2b” betydde at hun kun hadde tillatelse til å arbeide som au pair, og at hun, hvis hun tok en annen type jobb, ville bli deportert fra Norge.
Flere politikere har engasjert seg i saken. På TV2s nyhetssending for et par dager siden sa Siv Jensen som man kunne vente at ”siden denne unge moren var i jobb og ikke var en kriminell så ville hun raskt bli sendt ut av landet”. Statsministeren sa at vedtaket om utsendelse virket urimelig og at man hadde ankemuligheter for å hindre at urimeligheter skjer. Også flere andre politikere uttalte seg.
Men så vidt vi kunne se er det ingen som har kommentert det essensielle, det som saken egentlig burde gjelde: Hvorfor skal man ha tillatelse fra myndighetene for å arbeide? Hvorfor kan man ikke bare ta seg en jobb? Hvorfor skal man fylle ut skjemaer og vente på vedtak fra byråkratiet før man kan begynne å jobbe for å forsørge seg og sine?
Grunnen til at ingen andre politikere har kommentert dette er antagelig at de synes det er en god idé at folk som dem – sosialdemokratiske politikere – skal bestemme om noen skal få lov til å jobbe eller ikke.
Også her har DLF et annet syn. Vi mener at det ikke skal finnes noen ordning som heter ”arbeidstillatelse”. Vi mener at enhver skal kunne ta seg en jobb, en hvilken som helst jobb, uten å måtte ha tillatelse av myndighetene for å ta jobben.
Ang. den konkrete saken så er den tragisk for det involverte paret. Men dette viser hvordan dagens gjennomregulerte økonomiske system skader helt uskyldige mennesker.
Vi vil dog tro at denne saken ordner seg. Når en slik pinlighet er avslørt på TV vil nok de som kan ordne opp gjøre det. Så vi tror at denne unge kvinnen ikke vil bli deportert 3. juni slik det nå gjeldende vedtaket innebærer.
Men vi håper at alle andre som kan komme i en lignende situasjon vil slippe det. Vi håper at ordningen med arbeidstillatelse blir avviklet, og at hvem som helst skal kunne ta seg en jobb uten at de må ha tillatelse fra myndighetene.
.
.
.
.
.