Skolereformer

NRK fortalte på sin nyhetssending i morges om virkningene av de siste års reformer i skolen. Vi siterer: ”Politikere ville heve nivået på norske skoler, men det er gått motsatt vei etter reformene. Skoletaperne er blitt flere etter at politikerne startet reformene i norsk skole. En undersøkelse i ungdomsskolen i Bergen viser at fraværet blant elevene har mer enn doblet seg siden 1994 og frem til i dag. …

Mange på videregående er skoletrette og umotiverte. Hver tredje elev fullfører ikke. De er barn av Reform 94 og er derved sikret skoleplass uansett karakter. Avd-leder for Byggfag … registrerer at nivået har gått ned: ”De [dagens elever] mangler mye av det grunnleggende. For fem år siden hadde vi gjerne to tre elever som ikke kunne regne ut [arealet av ] et rektangel, men i dag har vi kanskje en eller to elever som kan det".

Styresmaktene har vært flittige i å reformere norsk skole, men det finnes lite kunnskap om hvordan karakterer og fravær har utviklet seg de siste tyve årene. [En undersøkelse i Bergen] viste at fraværet steg kraftig etter Reform 94. Før reformen var fraværet i snitt ni dager, etter reformen har tallet mer enn doblet seg til 21 dager. Karakterene blir også dårligere. … Spesielt er det de svakeste gruppene som kommer dårligst ut …” (sitat slutt).

Vi har ingen kommentarer til dette annet enn å si at dette er akkurat hva man kunne forvente – alt som drives av det offentlige vil bli dårligere og dårligere, uansett hvor mange planer og reformer det settes i gang og hvor mye mer penger det brukes.

Det som må til er en radikal omlegging hvor alle som er direkte involvert – lærere, elever, foreldre – får mer ansvar, og hvor folk som ikke er involvert - politikerne – trekkes ut. For å skissere en løsning på problemene vil vi bare henvise til vårt program.

Fra DLFs program: 16. Skolen
En god skole er en viktig og uunnværlig bestanddel av et godt samfunn.
Utdannelse er viktig, og derfor bør undervisningen i skolen være av høy kvalitet. Skolen skal primært være en utdannelsesinstitusjon med sosial og verdimessig trygghet der elevene trives og har lyst til å lære. En god skole skal være aktiv og stimulerende, og den skal formidle kunnskap, dannelse og kultur, og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling.

DLF mener at barns skolegang og annen forberedelse til voksensamfunnet er foreldrenes ansvar. Hvordan de løser denne oppgaven bør i stor grad være opp til foreldrene selv. Ethvert barn er foreldrenes barn, ikke samfunnets barn, og dette innebærer at foreldrene bør ha all rett til å oppdra og undervise barnet slik de ønsker.

Foreldrene bør derfor ha valgmuligheter når det gjelder hva slags skolegang de vurderer som den beste for sine barn; staten bør ikke bestemme over barnas skolegang. Myndighetene begår i så fall en grov krenkelse av foreldrenes (og barnas) rettigheter. Når barna etterhvert nærmer seg voksen alder vil det bli mer og mer naturlig for dem selv å skulle bestemme hva slags videre skolegang som passer dem.
Den skoleorganisering som er klart best i samsvar med dette er et fullt ut privat skolesystem. DLF ønsker altså at alle skoler skal være private.

16.1 Private skoler

I dag går de aller fleste elever i den offentlige skolen, og problemene i denne er velkjente: alt fra dårlig standard på skolebygninger via en forgubbet og til dels dårlig utdannet lærerstand til en katastrofal mangel på kvalifiserte realfagslærere til at norske elever scorer svakt på internasjonale undersøkelser av elevenes kunnskaper -- og alt dette til tross for at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger per elev på skolen. Dette viser klart at prosjektet med en offentlig enhetsskole er mislykket.

DLF mener altså at dagens offentlige skole bør privatiseres. Denne privatiseringen kan foregå på følgende måte: I første omgang bør hver enkelt skole fullt og helt styres av et råd valgt av lærere ved skolen og foreldrene som har sine barn som elever ved skolen. Dette rådet kan da selv bestemme skolens pensum, undervisningsopplegg, regler for opptak, faglige og pedagogiske krav til lærere, osv. Vi har full tillit til at lærere og foreldre kan styre skolen svært godt, og vi mener at skolen vil bli langt bedre dersom de som er direkte involvert i skolen -- lærerne og foreldrene -- ikke blir underlagt de politiske myndigheter og byråkratene i Kunnskapsdepartementet.

Til å begynne med skal skolene finansieres av midler overført fra det offentlige, og disse midlene kan dette rådet disponere slik det måtte ønske. Etter hvert må dog skolen finansieres av direktebetaling fra foreldrene -- dette vil foreldrene ha råd til i og med at skattene senkes i samme grad som overføringene fra det offentlige gradvis opphører. (Universiteter og høyskoler kan privatiseres på samme måte, men disse må nok i betydelig grad også finansieres med gaver, fond, testamentariske gaver, etc.)

DLF vil også gå inn for at enhver som ønsker det skal kunne opprette private skoler.

DLF vil
• privatisere skolen
• la hver skole selv bestemme sitt pensum og sitt undervisningsopplegg
• at skolen etter hvert blir finansiert av direktebetaling fra foreldrene