Krisen i Hellas: feil medisin
Hvordan vil du hjelpe en som er nedtynget i gjeld, men som har noe penger og som har mulighet til å skaffe seg penger? Hvis du svarer at man bør låne ham enda mer så er det et forslag vi ikke støtter; vi vil si at han bør jobbe mer, bruke mindre, og betale ned gjeld. Han må for all del ikke skaffe seg enda mer gjeld; dette vil bare gjøre problemene enda større i fremtiden fordi lånetageren da vil utsette beslutninger om å legge om, han vil utsette å gjøre det han må gjøre for å bli kvitt gjelden.
Men det er denne feilaktige løsningen som EU nå tilbyr Hellas. Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”EU vil bruke 750 mrd på å redde medlemsland. Gigantfond skal stoppe krisen i EU. 750 milliarder Euro til krisefond. Hellas får rekordstor sum. Europa i kamp mot ulvene i markedet. … Deler av Tyskland nesten konkurs.”
Hellas har fått sine enorme problemer fordi den greske stat har brukt enormt mye mer penger enn den har hatt til rådighet. Dette har politikerne gjort for å kjøpe stemmer fra sine velgere. I valgkamper har de lovet sine favoriserte pressgrupper alt fra lenger ferier, lavere pensjonsalder (for mange har den vært på 50 år), til høyere lønninger til offentlig ansatte. I tillegg kommer en rekke andre tjenester som befolkningen har fått ”gratis” fra det offentlige.
For å finansiere alt dette har politikerne måttet ta opp lån – skatteinntektene har ikke strukket til. (Og det er velgerne som må betale tilbake lånene!) Men før eller senere finner långiverne ut at låntagere vil få problemer med å betale tilbake lånene, og da blir det slutt på lånene, dvs. da slutter bankene å låne ut penger: banker låner normalt ikke ut penger til de som ikke kan betale tilbake.
Men det er her politikerne trer inn i manesjen. Hvis politikere synes synd på noen så kan de tvinge banker til å sette til side kredittvurderinger og til å låne ut penger til dem, eller de kan låne ut statlige penger. Det er dette som er i ferd med å skje nå; resten av EU skal gi, unnskyld, låne, Hellas 750 mrd Euro.
Dette vil bare gjøre vondt verre. Dette vil bare utsette de meget nødvendige omstillinger som Hellas (og alle andre velferdstater - i første omgang Italia, Spania, Portugal, Irland, England, Frankrike og USA) må gå igjennom fordi de har en enorm gjeld etter at politikere har brukt penger som fulle sjømenn (for å bruke det vanlige uttrykket).
Representanter for gruppen ”fulle sjømenn” vil ha seg frabedt denne sammenligningen; de sier at de aldri brukte mer penger enn de selv hadde tjent; politikerne låner for å finansiere festen og skyver som kjent betalingsforpliktelsene over på skattebetalerne.
Hva bør gjøres? Vi var inne på dette i en tidligere kommentar for noen dager siden http://stemdlf.no/node/4685 og vil ikke gjenta våre poenger derfra i dag, men siden nyhetsoppslagene i det siste har handlet om å styrke Euroen så vil vi si følgende:
Å ha en stabil valuta er svært viktig. Valutaene fungerer som en målestokk for økonomisk verdi, og da for hele økonomien. Dersom denne målestokken varierer i verdi så vil langsiktig planlegging være umulig, dersom den stiger eller synker i verdi vil dette i realiteten overføre verdier fra de som skylder penger til de som låner penger eller omvendt. Dette er svært ille.
I alle siviliserte tider har man brukt gull som penger. Gull ble den varen som alle ville bytte til seg fordi når man hadde gull kunne man bruke dette og bytte til seg det man ønsket seg: bakeren byttet brød mot gull, og senere kunne han bruke gullet og bytte til seg klær og sko.
Når gull var penger var pengeverdien stabil. Men gull som penger ga politikerne liten mulighet til å manipulere økonomien, og derfor tvang politikerne gjennom ordninger med en sentralbank som kunne variere pengeverdien når politikere hadde behov for det. Sentralbanken kunne også manipulere rentenivået slik at det kunne bli satt slik politikerne ønsket at den skulle være, men slik manipulering fører alltid til problemer som konkurser og arbeidsløshet. Det er dette som er årsak til slike fenomener som inflasjon, deflasjon, gjeldeskrise, underskuddsbudsjetter, økonomiske kriser, osv.
Hadde vi hatt gull som penger ville alle disse problemene vært unngått.
Frankrikes finansminister sa i TV-nyhetene i går at de skulle arbeide for å stabilisere Euroen. Dette er et godt ønske, men det er kun en mulighet som dette kan skje på: Euro må kunne veksles i gull med en stabil kurs.
De som har utstedt Euroen må finne ut hva vekslingsforholdet mellom gull og Euro er, og så må de garantere at alle kan veksle gull til Euro og Euro til gull. Så må myndighetene sørge for at mengden Euro er slik at denne bytteverdien holder seg konstant. Kun da vil man få en stabil valuta.
Man ulempen med dette er at det vil gi politikeren lite handlingsrom. Vel ja, det er nettopp lite handlingsrom for politikere som kan gi en stabil valuta. Har de handlingsrom vil valutaene bli ustabil. Hvis politikerne vil ha både en stabil valuta og handlingsrom så er dette to formål som ikke kan la seg forene.
Alt i alt tror vi at det eneste politikerne vil klare er å utsette krisen noen få uker eller måneder.
Hva som må til for å komme på rett kjøl har vi skrevet om mange ganger tidligere (se linken over), og vi vil ikke gjenta dette i dag.
Vi vil dog si hva som menes med at Europa vil kjempe mot ulvene i markedet. ”Ulvene” er folk som har store verdier plassert i Euro, og som vil lide store tap dersom Euroen synker i verdi. (Euroen vil altså synke i verdi på grunn av politikerfattede vedak.) Det disse investorene da gjør er å forsøke å endre plasseringen fra Euro til for eksempel sveitserfranc, dette fordi de stoler mer på sveitserfranc enn de stoler på Euro. Når disse investorene vil beskytte sine verdier så beskylder de politikerne som er ansvarlige for å svekke Euroen dem for å være ulver. Rettferdig? Vi synes ikke det. Skal vi hente analogier fra dyreriket er det langt mer treffende å omtale disse politikerne som sauer - ikke fordi de angripes av ulver, men fordi de ikke aner hva de holder på med.
.
.
.
.
.
.