Askeproblemene – hvem hadde ansvaret?
I litt mer enn en uke har det vært kaos i europeisk luftfart. Asken fra vulkanutbruddet på Island førte til at et stort antall flyavganger ble kansellert, noe som igjen førte til at et kolossalt antall mennesker fikk ødelagt sine reiseplaner, og til at flyselskapene tapte milliarder av kroner.
Avinor stengte luftrommet over hele Norge eller deler av Norge (tilsvarende skjedde i andre land) alt etter hvor akseskyene befant seg. Reaksjonen på askeskyene virket hysterisk, og det er mange (og ikke bare vi i DLF) som har sagt at det som skjedde fra myndighetenes side var en sterk overreaksjon.
Til sitt forsvar sier myndighetene at de ikke var forberedt på at noe slikt kunne skje.
Men i Aftenposten i dag leser vi følgende: ”Advarte gang på gang. En rekke vulkanaske-øvelser har gjentatte ganger ført til advarsler om at flytrafikken i Europa kunne bli lammet.”
Videre fra Aftenposten: ”10. desember 2009: Askesky-øvelsen er i full gang på Island, og resultatet er et skremmende fremtidsvarsel. Et vulkanutbrudd på Island har i løpet av 18 timer spredt en askesky som blokkerte det tett trafikkerte høydesjiktet mellom 20000 og 35000 fot i et av verdens tettest trafikkerte luftrom. Prognosen fra «Volcanic Ash Advisory» i London viser at askeskyen har nådd Italia etter 21 timer.
19. mai 2009: En redningsøvelse på Island simulerer hva som ville skjedd ved et vulkanutbrudd samme dag. Etter seks timer ville en askesky dekket deler av Norge.
Både europeiske luftfartsmyndigheter, politiske myndigheter og flyselskaper har gjentatte ganger hevdet at ingen var forberedt på at et vulkanutbrudd på Island kunne få så enorme konsekvenser. Men en rekke øvelser og simuleringer av et vulkanutbrudd på Island har konkludert med at europeisk luftfart kunne bli lammet. Fire ganger årlig har det vært gjort regionale og lokale øvelser for å forutse, varsle og håndtere en askesky fra Island.
Islendingene har advart gang på gang.
– Vi har jobbet med dette i ti år. Vi har hatt flere øvelser som har vist at et vulkanutbrudd på Island kunne få dramatiske følger. Hver tredje måned har vi hatt øvelser lokalt, og i tillegg har vi hatt øvelser med Storbritannia og Norge. Vi har visst at dette kunne skje, sier prosjektleder Egill Thordarsson ved Islands NOTAM-kontor. Han er til daglig ansatt i den islandske luftfartsmyndigheten Isavia, som tilsvarer norske Avinor.
– Hvorfor tror du advarslene ikke ble tatt mer alvorlig?
– Jeg forstår ikke hvorfor. Det er så mange små sirkler her i verden. Det er mye informasjon som ikke kommer frem.
– Hva tenker du når europeiske myndigheter nå sier at dette var noe ingen kunne forutse?
– Sjefene som sier det, visste det sikkert ikke.
– Men resultatet fra øvelsene har vært svært urovekkende, gang på gang?
– Når vi har advart mot så katastrofale konsekvenser, så kan det hende at folk ikke tar det inn over seg, sier Thordarsson.
Daglig varsel.
I et forsøk på å vekke mer oppmerksomhet, har Thordarsson de siste par årene daglig sendt ut værprognoser til luftfartsmyndigheter i blant annet England og Norge, for å vise hva som ville skje ved et utbrudd i en av Islands 30 vulkaner akkurat denne dagen.
– Jeg har gjort dette hver morgen når jeg kommer på jobb. Du kan si det har vært et personlig fremstøt for å bli hørt, sier Thordarsson.
I desember 2009 advarte flyveledernes eget medlemsblad Flygelederen mot det som ble betegnet som et eksplosivt problem for luftfarten. I en seks siders artikkel skrev flygeleder og redaktør Terje Dahlseng Eide at «konsekvensene vil kunne bli uhyggelige» og at et utbrudd «kan skape enorme problemer».
– Det er tydelig at myndighetene ikke var forberedt på dette, og at konsekvensene likevel kom som julekvelden på kjerringa. Men ingen kan si at ikke islendingene har advart mot at nettopp dette kunne skje, sier lederen Paul Johannessen i Norsk Flyvelederforening.
– Vi har vært vitne til det rene kaos i europeisk luftfart, vi har aldri sett noe lignende. Da askeskyen kom, var det ingen som visste hva de skulle gjøre. For å være helt sikre på at flysikkerheten ble ivaretatt, valgte man dermed å stenge alt.
Hverken Avinor eller Luftfartstilsynet ser noen grunn til å kritisere at advarslene fra Island ikke er blitt fulgt opp bedre.
– Vi er regelverksmyndighet, vi har ikke det operative ansvaret. Hvis dette er øvelser som de operativt ansvarlige har gjort, så bør du ta kontakt med dem, sier informasjonsrådgiver Bjørn Erlandsen i Luftfartstilsynet…” (sitat slutt).
Det er helt tydelig at alle har trodd at det var noen andre som hadde ansvaret. Det er helt tydelig fra artikkelen i Aftenposten at mulighetene for askespredning fra vulkanutbrudd var kjent, og at noen var obs på at dette kunne føre til store problemer for lufttrafikken.
Men som sagt: ingen planla for en slik mulighet. Hvorfor ikke? Det kan være mange grunner til dette – for eksempel sier Avinor og Luftfartstilsynet at de hadde regelverksmyndighet, ikke det operative ansvaret, dvs. de hadde ikke noe ansvar for å forberede luftfarten på askeproblemer.
Det er helt klart at mange av de involverte har forsømt seg, og dette gjelder også flyselskapene. Men det er et element som kan være med på å forklare mye av dette, og det er at vi lever i en kultur hvor alle forventer at staten skal ordne opp.
Dette er en overbevisning som praktisk talt alle har, selv om staten svikter hver eneste gang den blir satt på prøve i alvorlige saker.
Som vi har sagt tidligere så går DLF inn for enn fullstendig privatisering av alt som har med luftfarten å gjøre. Vi sier ikke at alt da vil bli
problemfritt, men vårt syn er at en slik ordning, i motsetning til dagens ordning, vil innholde de mekanismer og incentiver som gjør at problemer blir løst så raskt og effektivt som mulig. Og dessuten vil under et slikt regime noen bli holdt ansvarlig for det som blir gjort og for det som ikke blir gjort.
.
.
.
.
.