Hellas har for tiden store økonomiske problemer, og får kriselån fra sine EU-partnere. Vi siterer fra Aftenposten: ”EU tilbyr Hellas 30 mrd. euro. Håper å avverge panikk og rush mot landets banker. …

Det var finansministrene i de 16 eurolandene som i en sjelden videokonferanse i går ble enige om detaljene i nødhjelpen til Hellas. Det var lederen for eurosonen, luxembourgeren Jean-Claude Juncker, som offisielt bekreftet planen i Brussel.

Enigheten i eurosonen kom etter adskillig intern tautrekking om betingelsene for trekkrettigheten. Tyskland har ført an blant de euroland som har vært skeptiske til å gi Hellas subsidierte lånerenter av frykt for såkalt «moralsk hasard». I tysk næringsliv er uroen stor for at Hellas-planen smitter over på andre, slik at EUs fremste eksportnasjon Tyskland skal ende opp som garantist for flere svekkede euroland, som Spania og Italia. …” (sitat slutt).

Vi skal bare si noen ord om to forhold:

Hvorfor er Hellas kommet i denne krisen?

Hvordan kan andre lands politikere gi disse lånene?

Helles er kommet i denne kolossale krisesituasjonen fordi det offentlige har brukt for mye penger. Det offentlige har brukt penger på ulike støtteordninger til befolkningen som helhet, og den har brukt penger på å gi høy lønn og gode pensjoner til offentlig ansatte.

Disse gavene, for å kalle dem hva de egentlig er, er etter hvert blitt finansiert ved låneopptak (til å begynne med trodde alle at man kunne finansiere denne type utgifter med skatteinntekter, men skatteinntektene blir raskt for små til å dekke utgifter av denne typen; utgiftene vil bare øke og øke langt raskere enn alle sosialdemokrater klarer å forestiler seg). Nå har de greske politikere gjennom en årrekke tatt opp så store lån at den greske staten ikke lenger kan betjene dem. Da lånene ble tatt opp var planen at de skulle betales tilbake med midler tatt inn fra skattebetalerne, men nå viser det seg at skatteinntektene blir for små.

Hvorfor har staten brukt så mye penger? Dette er fordi politikerne har måtte gi kostbare løfter for å bli valgt. Politikere blir valgt på å gi folket løfter om ting de skal få fra det offentlige: bedre veier, bede skole, bedre helsevesen, bedre pensjon, flere støtteordninger til at fra gamle til barn til studenter, osv. Skatteinntektene er ikke tilstrekkelig for å finansiere dette, og derfor må politikerne/staten låne penger. Til slutt blir det umulig å få låne mer, og da må det kuttes sterkt i offentlige utgifter, og staten må ta opp kriselån. Det er dette som nå skjer i Hellas; det er store og voldelige demonstrasjoner mot kuttene, og EU gir kriselån.

Men hvordan kan EU-lederne tro at Hellas skal kunne betale tilbake disse lånene? Vi må da huske på at de politikere som styrte Helles nedenom og hjem er av samme type som de politikere som nå styrer EU. Politikerne i Hellas tok opp lån, og overbeviste seg selv om at når økonomien kommer skikkelig i gang igjen så vil skatteinntektene øke og de vil kunne få inn så mye i skatt at de kan betale gjelden. Dagens ledere i EU er av akkurat samme kaliber og tror akkurat det samme.

Det er dog mulig at lederne innser at dette ikke vil skje, men da trøster de seg med at når sammenbruddet kommer så er det andre politiker som sitter ved makten, og det er de som vil få ansvaret for å rydde opp. Men det vil de ikke klare.

(Det finnes også andre "løsninger": myndighetene kan ta en andel av de pengene folk har i banken, og myndighetene kan føre en politikk som svekker pengeverdien. Dette vil kunne gi staten inntekter eller redusere realverdien av den gjeld staten har, men en slik politikk er meget skadelig for folk flest.)

Den utviklingen vi har sett i Hellas er uunngåelig, det er slik enhver velferdsstat* må utvikle seg. Alle velferdsstater vil gå den veien det nå går for Hellas. Og alle land i Vesten er i dag velferdsstater. Spørsmålet for de andre er bare når de møter veggen.

Alternativet? Det eneste alternativ som kan fungere er at vi ikke har politikere som for å bli valgt gir løfter at de skal skaffe oss alle mulige goder finansiert med velgernes penger eller med lån som velgerne blir tvunget til å betale. Det eneste system som kan virke er da et system hvor staten kun driver politi, rettsapparat, og det militære, og hvor enhver har rett til å beholde de penger han tjener, og at han kan bruke egne penger på å kjøpe de varer og tjenester han trenger og ønsker seg, inkludert sykeforsikring, skoleplass til egne barn, pensjonsforsikring, osv. Kun dette systemet, et fritt system som kalles laissez-faire-kapitalisme, kan gi et stabil og fredelig og harmonisk samfunn som vil gi stigende velstand over tid.
.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3601725.ece

.
.
*Velferdsstat: et samfunnssystem som innebærer at alle som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige i skatter og avgifter, og at alle som oppholder seg lovlig i landet til gjengjeld får mer eller mindre gratis alt som de trenger: skole, barnehave, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, kulturopplevelser, osv. Videre er all produktiv virksomhet utsatt for stadig større reguleringer fra det offentlige

Velferdsstaten fører derfor nødvendigvis til stadig høyere skatter og avgifter, til stadig mer byråkrati og skjemavelde, til stadig mer kriminalitet og korrupsjon, til stadig større politikerforakt, til stadig synkende kvalitet på offentlige tilbud, til stadig dårligere statsfinanser, til stadig flere på trygd, til stadig færre i produktive jobber, til stadig flere offentlig ansatte, osv.