Det har ikke vært lett å være avhengig av tog i vinter: forsinkelser og ulykker har rammet altfor mange av de som tar toget hver dag. En kronikk i Aftenposten forteller i dag at dette utgjør et økonomisk tap på omkring 100 mill kr bare i januar.

I mange år var alt ved jernbanens statlig, det var det statlige monopolet NSB som drev alt som hadde med jernbane å gjøre. For et par tiår siden ble selskapet delt opp: det ble etablert ett selskap som skulle drive skinner og signalanlegg, Jernbaneverket, mens et annet firma, NSB, skulle driver persontrafikken. Nå var eieren av skinnegangen uavhengig av de som drev trafikken, og dette skulle i prinsippet åpne for andre aktører enn NSB til å eie/kjøre tog. Men NSB har fortsatt monopol på persontrafikk selv om det finnes andre selskaper som driver godstrafikk

Men hovedårsaken til de problemer vi har opplevet i vinter ligger i Jernbaneverket, eller, mer presist, i de oppgaver som ligger til Jernbaneverket: forsinkelsene i vinter skyldes i hovedsak feil på skinner og signalanlegg.

Infrastruktur som hører jernbanen til er blitt forsømt i alle år. Slik dagens Norge er organisert har det vært statens oppgave å bevilge penger til å holde skinner etc. ved like, og dette har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Derfor har skinner og signalanlegg forfalt og er nå mange steder så utslitt at det bare er tidsspørsmål før det kommer enda alvorligere ulykker.

Med andre ord; politikerne har med vitende og vilje og med åpne øyne (om man da kan beskrive politikere på denne måten) latt være å bevilge midler til å holde infrastrukturen ved like, og isteden har de brukt penger på områder hvor politikerne får direkte oppmerksomhet og goodwill for sin pengebruk.

Enkelte tror at skal man sikre langsiktighet og soliditet over tid så må staten drive virksomheter, men sannheten er motsatt: lar man staten drive noe så vil pengene i alt for liten grad gå til ”usynlige”, men nyttige ting som infrastruktur (og det er ikke bare jernbanen som lider, i de befolkningstettedeler av Norge er veinettet alt for dårlig), og i større grad vil pengene gå til populære poster som sykelønn, trygder, svangerskapspermisjon, klimatiltak, u-hjelp, kulturtiltak.

Nå bør det ryddes opp. Men vil dette skje? Vil dette kunne skje? De som pr i dag står i spissen for en slik opprydding er samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og formann i samferdselskomiteen Knut Aril Hareide. Har disse den tyngde og kompetanse og innsikt og mot som må til for at de skal kunne ordne opp med en jernbane som har forfalt i 50 år eller mer?

Vi tror ikke det.

Ja, det må bevilges mer penger for å få jernbanen på skinner, Men hvor mye? Og over hvor lang tid? Og hvilken kapasitet skal jernbanen ha? Den fungerer jo i konkurranse med bil og buss og fly?

Her er det en rekke spørsmål og problemstillinger som må sees i sammenheng, og det er umulig for en gruppe byråkarter og politikere å komme til gode løsninger på dette.

Det som vil være det beste, det som vil gi best løsning og korrekt bruk av ressurser, er en full privatisering av alt som har med NSB og Jernbaneverket å gjøre.

DLF mener staten må ut av transportbransjen. Alt som i dag har med jernbanen å gjøre må privatiseres, Intet av det som brukes til investeringer i NSB/Jernbansbverket må gå over skatteseddelen, det må komme fra de reisende. Kun da kan man få en riktig prioritering/forvaltning av ressursene.

Umulig å drive privat jernbane i Norge? I så fall bør det ikke være jernbane i Norge. Bare mulig å drive på de mest trafikkerte strekningen dersom det blir privat? I så fall bør det kun være disse strekningene som betjenes med tog, og så får buss og bil og fly ta seg av de andre strekningene.

Det er kun en privat og uregulert virksomhet som kan drive seriøst og stabilt over tid. La oss før vi avslutter også advare mot det som enkelte kaller ”å sette ut på anbud”: dette er en ordning hvor det offentlige skal eie, men hvor private får mulighet til å drive i en periode, la oss si fem år. Under slike løsninger vil den private aktøren som får anbudet kun tenke på de fem årene han har anbudet, og han vil ikke tenke langsiktig - investeringer som vil betale seg over lengre perioder enn fem år vil da ikke bli foretatt, Ordningen med tidsbegrensede anbud er derfor meget skadelig: Det som må skje er at private får eie og drive sine deler uten statspålagte tidsbegrensninger; kun da kan langsiktig drift sikres på en mest mulig effektiv måte.

Den smertefulle opplevelsen togpassasjerene har hatt i vinter er et uunngåelig resultat av statlig drift av jernbanen. Problemet bør løses, og det kan kun løses dersom alt som har med jernbanen å gjøre fullt ut blir privatisert og deregulert. Men det vi antagelig vil få under ledelse av folk som Kleppa og Hareide er litt klatting her og der, noe som kanskje virker så lenge disse sitter i sine verv, men så går det noen måneder eller år og så blir det bare enda verre. Jo lenger vi venter med en full privatisering, jo verre vil det bli.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=595522

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3597730.ece