Det har vært kjent i flere år at et betydelig antall katolske prester har begått overgrep mot altergutter. I det siste er det også blitt avslørt at slike ting har skjedd i Norge. Det er også blitt kjent at kirken har håndtert disse sakene på en meget uklok måte. Nye avsløringer tyder til og med på at den sittende pave da han var kardinal var med på å dekke over avsløringer om at katolske prester hadde begått slike overgrep.

Et stort antall kommentatorer i andre medier har kommentert ulike sider ved denne saken, og vi skal ikke repetere mye av dette her, vi skal legge hovedvekten på to forhold som er blitt lite omtalt av andre.

Først vil vi dog si at slike overgrep mot barn er en forferdelig forbrytelse, og at det bør være allment aksepterte moralske normer som setter forbud mot slike handlinger. At en voksen mann benytter sin stilling som en lærer eller en prest - som altså er stillinger med moralsk autoritet og som skal fungere som moralaske forbilder - til å misbruke barn er en forferdelig forbrytelse, og etter vårt syn bør slike forbrytelser, hvis de skulle skje, straffes strengt, Å bli utsatt for noe slikt kan ødelegge en person for livet.

Men hvorfor skjer slike ting så ofte blant katolske prester? Kan det være fordi kirken pålegger dem sølibat og at de derved ikke kan ha et normalt sex-liv? Kan det være forbudet mot å ha normal omgang med utvalgte partnere (kjæreste, ektefelle) som gjør at de blir så frustrert i sin mangel på muligheter for å tilfredsstille sitt seksuelle behov at de forgriper seg på de eneste de har mulighet til å ha intim omgang med, nemlig forsvarsløse gutter som bruker noe av sin tid i kirken?

Den katolske kirken benekter dette og sier at det ikke er bare katolske prester som begår slike overgrep. Sant nok blir de fleste slike overgrep utført av gifte menn, altså av personer som ikke lever i sølibat. Men er det rimelig å sammenligne vanlige menn med katolske prester? Katolske prester har tatt på seg en jobb som innebærer at de skal være lærere i etikk og at de skal være moralske forbilder - bør man ikke kunne sette langt høyere moralske krav til deres oppførsel enn de man setter til folk flest?

Ikke det at vi på noe vis unnskylder de overgrep som andre begår, vårt poeng er bare at den katolske kirkens unnskylding er uholdbar: man bør kunne forvente en mer etisk oppførsel av en lærer i etikk enn man kan forvente av gjennomsnittlige medlemmer av befolkningen.

Et annet viktig poeng er følgende: kristendommen, og spesielt katolisismen, forfekter tilgivelse. Katolisismen sier reelt sett at det å synde ikke er så alvorlig, man blir jo tilgitt hvis man ber om tilgivelse. Kan da dette i praksis fungere som an blanco-fullmakt til å synde? Kan dette være med på å gjøre terskelen lavere for katolikker som ønsker å synde? De vet jo at dersom de synder så kan de bare be om tilgivelse og så er alt i orden. Uansett er det vårt syn at ordningen med tilgivelse gjør det enklere å synde.

Videre mener vi at religion - alle religioner – er skadelige. Religioner forfekter irrasjonalitet, selvoppofrelse, og tilgivelse. Alt dette fører til at man leve sitt ene liv dårligere enn man ville ha gjort dersom man hadde valgt å følge prinsipper som rasjonalitet, rasjonell egoisme og rettferdighet. Videre er det intet liv etter døden, og det finnes ingen guder. Mesteparten av det de religiøse da bruker sin tid på er dermed totalt bortkastet.

Det som nå skjer i den katolske kirke – ikke bare overgrepene, men forsøkene på å holde disse overgrepene hemmelig, samt at avsatte prester etter kort tid er tilbake i jobb et annet sted - illustrerer bare hvor menneskefiendtlig religion er.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2010/04/07/nyheter/innenriks/overgrep/katolikker...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/paven/artikkel.php?artid=595948