Venner og uvenner
President Obama lovet før han ble valgt å gjenopprette respekten for USA i verden (etter at cowboyen George Bush hadde ødelagt den ved sin påstått ubehøvlede væremåte).
Men hvem er det man vil ha respekt fra? Og hvordan oppnår man slik respekt? La oss gi en kort oppsummering av hva Obama holder på med.
Han har fornærmet tsjekkere, briter, indre og israelere. Land som har stått USA nær er blitt dårlig behandlet: han sviktet Tsjekkia etter at landets ledelse hadde klart å få støtte for det USA-foreslåtte rakettskjoldet, han sa til britene at Storbritannia bare var ett av ca 200 land i verden og ikke har noen spesiell stilling i forhold til USA – noe som var et brudd med en linje som hadde vært fulgt i mer enn 60 år, og hans valg av linje overfor Israel - og hans utenriksministers ubehøvlede behandling av Israels statsminister Netanyahu - er godt kjent.
Men hvordan behandler han USAs fiender? Obama var nylig på besøk i Saudi-Arabia. Og la oss nevne følgende fakta, som de aller fleste. både konservative og venstreradikale fortier: I Saudi-Arabia er det ingen (viktige) valg, det er full mangel på likestilling, det er ingen religionsfrihet, det utdeles barbariske straffer, og landet støtter opplæring i militant islam over hele verden – landet er kort sagt et barbarisk totalitært diktatur. Og hvordan oppførte Obama seg overfor kongen av dette tyranniet? Jo, han bukket dypt og ærbødig.
En annen tyrann er Venezuelas Hugo Chavez. Chavez har helt som ventet utviklet sitt land i sosialistisk retning, med fattigdom og ufrihet og undertrykkelse som resultat. For detaljer se her: http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=2&t=1944
Når Chavez og Obama møttes var det allikevel ingen grenser for den ærbødighet Obama viste overfor tyrannen i Venezuela.
Dette bør ses i relasjon til hvordan Obama nylig behandlet Netanyahu. Når Netanyahu nylig var i møte med Obama fikk ingen lov til å filme eller fotografere. Vi kan ikke komme på noe annet tilfelle hvor dette har skjedd.
En israelsk kommentator skriver følgende: ”… First, during his visit to the White House last Tuesday, Obama treated Prime Minister Binyamin Netanyahu like a two-bit potentate. Rather than respectfully disagree with the elected leader of a key US ally, Obama walked out in the middle of their meeting to dine with his family and left the unfed Netanyahu to meditate on his grave offense of not agreeing to give up Israel's capital city as a precondition for indirect, US-orchestrated negotiations with an unelected, unpopular Palestinian leadership that supports terrorism and denies Israel's right to exist ….”.
Så Obama er vennlig og ydmyk overfor tyranner, og han er direkte uhøflig og uvennlig overfor viktige allierte. Kanskje han tror at han på denne måten kan få uvenner til å bli venner. Men det er aldri slik det går. Ved å oppføre seg slik vil uvennene bli enda mer fiendtlig innstilt. Dette var noe Chamberlain lærte etter sin vennlige og imøtekommende behandling av Hitler.
Vi får håpe at lærepengen ikke blir like kostbar denne gangen
.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.carolineglick.com/e/2010/04/exploiting-the-crisis-with-was.php