Høye strømpriser

I visse perioder i den kalde vinteren vi nå har bak oss, og i visse områder, har strømprisene vært svært høye. De har enkelte ganger steget opp imot flere kroner per kWh, mens den normale prisen er bare noen øre pr kWh.

Hvorfor har dette skjedd? Man kan innledningsvis si at det har skjedd for å begrense strømforbruket; når det har vært svært kaldt har mange naturlig nok hatt et behov for å fyre, og da har de brukt mye strøm. For å hindre at strømforbruket skulle bli så stort at forsyningen kunne bryte sammen har det vært nødvendig å redusere forbruket, og økede priser er et effektivt middel i så måte.

Men hvorfor har dette skjedd? Hvorfor har forsyningen vært så dårlig at dette har vært nødvendig? Og hvis det er greit at prisen stiger, hvorfor har den måttet stige til mange kr pr kWh?

Enkelte har påstått at dette skyldes privatisering, deregulering, de frie markedskrefter, osv. For å undersøke om dette er korrekt må vi sjekke fakta, og vi begynner med å hente noe info fra en avisartikkel:

”Gir politikerne skylda for skyhøye strømpriser” er overskriften, og artikkelen forteller videre:

”Energibransjen gir politikerne mye av skylda for de skyhøye strømprisene i vinter og for de store prisforskjellene mellom landsdelene.

Samtidig avviser aktørene i strømmarkedet at pristoppene denne vinteren er forårsaket av juks blant kraftprodusenter og leverandører. NVE vil nå sjekke kraftbørsen Nord Pool.

- At Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) velger å gjennomføre en undersøkelse av markedet denne vinteren skyldes ikke en mistenkeliggjøring av aktørene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Martstrand Pladsen i Energi Norge (tidligere Energibedriftenes landsforening) til NTB.

Han er enig i at det har vært uakseptabelt høye strømpriser i vinter og uakseptable prisforskjeller mellom landsdelene.

- Resepten for å få gjort noe med dette er å fjerne flaskehalser og å få på plass nye overføringslinjer. Det eneste mysteriet er hvorfor politikerne har ventet så lenge med å få på plass tiltak, sier Marstrand Pladsen til NTB.

Statkraft er den største produsenten av strøm i Norge. Selskapet står for 33 prosent av den norske kraftproduksjonen.

Pressetalsmann i Statkraft, Knut Fjerdingstad, sier at det er positivt at tilsynsmyndighetene foretar en «helsesjekk» av strømmarkedet etter denne vinteren.

- Det har vært en tørr og kald vinter med høy kraftproduksjon og høye priser. I tillegg har svensk kjernekraft falt ut, sier Fjerdingstad.

Han har liten tro på at noen av kraftprodusentene har forsøkt å utnytte situasjonen ved å manipulere markedet, for på den måten å oppnå en høyere pris for strømmen.

- Det er så mange regelverk som kraftprodusentene må forholde seg til. Ethvert produksjonsfall og unaturlige svingninger i markedet ville straks blitt registrert på kraftbørsen, sier Fjerdingstad.

- NVE har ingen mistanke om at det har vært jukset med strømprisene i vinter, men det er flere forhold i det norske strømmarkedet vi ønsker å se nærmere på. Det gjelder først og fremst de store prisforskjellene som har vært og hvordan de ulike prisområdene i Norge har fungert som regulatorer, sier kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.

Sivertsen sier at det i denne sammenhengen også vil bli sett på den svenske kjernekraftens innvirkning på prisbildet i Norge.

Det har vært antydet at aktører i strømmarkedet «har pratet strømprisen opp» i vinter, og at dette har vært mulig fordi det er et begrenset område med få aktører på kraftbørsen.

Denne konkrete påstanden ønsker Sivertsen ikke å kommentere. Han sier at alle forhold i markedet som kan ha påvirket strømprisen i vinter vil bli gjennomgått. (sitat slutt)

La oss først hente ut noen stikkord: ”Statkraft er den største produsenten av strøm i Norge. Selskapet står for 33 prosent av den norske kraftproduksjonen”, ”få på plass nye overføringslinjer”, ”i tillegg har svensk kjernekraft falt ut”, ”det er så mange regelverk som kraftprodusentene må forholde seg til”, ” de ulike prisområdene”, ” få aktører på kraftbørsen”.

I tillegg kunne vi ha nevnt at de aller fleste kraftverk eies av kommuner, at mye av strømmen fraktes av et selskap som heter Statnett, og at størstedelen av det vi betaler for strømmen er avgifter til det offentlige.

Hvordan ville det ha sett ut dersom man virkelig hadde hatt privatisering og markedskreftenes frie spill? Da ville det vært private som eide kraftverkene, ikke kommuner. Da ville strømmen bli fraktet på nett eid av private, ikke av Statnett. Da ville prisene ikke ha vært pålagt offentlig avgifter. Da ville det ikke ha vært noe forbud mot bygging av kjernekraft. da ville flaskehalser i forsyningen blitt raskt fjernet. Da ville markedet hatt mekanismer som hadde ført til at prisene ble utjevnet over alle effektive markeder – det ville ikke ha vært sik at strømmen kostet 12 kr i Trøndelag og 25 øre på Østlandet (prisene er kun ment som eksempler). osv.

Det man må slutte av dette er at 1) strømmarkedet er ikke privatisert eller deregulert, og 2) de høye prisene og den lite effektive forsyningssituasjonen skyldes offentlige hindringer for effektiv produksjon.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584432