”Norge jakter på FN-jobber. Regjeringen vil ha fete ben til nordmenn. Norges bidrag til FN: 6.8 mrd”.

Dette leste vi i en overskrift i Aftenposten i går 13/1, og vi er ikke overrasket; FN har utviklet seg slik at den passer perfekt til den norske modellen.

FN ble etablert etter annen verdenskrig med det formål å hindre krig, dvs. å løse konflikter på fredelige måter slik at våpen ikke kom i bruk. Har FN vært vellykket i dette?

Første gang FN gjorde noe svært nyttig var antagelig i Korea-krigen. Det kommunistiske Nord-Korea angrep det friere Sør-Korea, og FN vedtok å støtte Sør-Korea militært. Konflikten endte med at de nordkoreanske invasjonsstyrkene ble slått tilbake, men Kora var fortsatt delt (og har vært det siden). Uansett, FN grep her inn militært og slo tilbake en angriper. FN hadde en noe lignende oppgave under krigen på Kypros på 70-tallet, men etter dette har FN praktisk talt ikke gjort noe nyttig mht konflikter. Ikke i Midt-Østen, ikke i Afrika, ikke i Jugoslavia, ikke mellom Iran og Irak, ikke overfor militant islam. FN har dog en rekke steder utplassert ”fredsbevarende styrker”, men disse har fungert svært dårlig; dels har disse styrkene trukket seg tilbake hvis partene begynte å skyte på hverandre, og dels har de ignorert eller endog deltatt i massakre på sivile (Jugoslavia, Rwanda).

FN var noe med i krigen etter et Saddams Irak invaderte Kuwait tidlig på 90-tallet, men det var USA som førte krigen. Det samme gjaldt USAs frigjøring av Afghanistan i 2001. Ellers har FN stort sett arbeidet imot de som har ønsket å forsvare seg mot angrep og terror; bla. Israel.

Men FN og tilsvarende organisasjoner har ikke bare som oppgave å løse konflikter på en fredelig måte, vi har organisasjoner som IPCC (FNs klimapanel), og vi har WHO.

Nordmenn har lenge traktet etter toppjobber i dette systemet: tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har vært leder i WHO og er nå spesialrådgiver i klimaspørsmål for FNs generalsekretær, Terje Rød Larsen har vært FNs utsending til Libanon (?), Kai Eide er spesialutsending til Afghanistan, Thorvald Stoltenberg forhandlet om fred i Jugoslavia tidlig på 90-tallet, Erik Solheim forsøkte å få til en fredelig løsning under den nå avsluttede krigen på Sri Lanka. Og vi må ikke glemme Oslo-prosessen, hvor norske politikere i en lang periode forsøkte å skape fred i Midt-Østen.

Men hvordan fungerer disse? IPCC forsøker med bakgrunn i feilaktig videnskap å innskrenke individers frihet og gi mer makt til politikere. WHO arbeider for styrking og utbredelsen av offentlige helsebyråkratier; hvor effektiv og nyttig WHO er når det gjelder helse fikk vi bekreftet under den nylige svineinfluensaepidemien som ble langt mildere enn WHO spådde, og hvor det er kommet beskyldninger om at WHO ble påvirket av firmaer som produsere vaksiner til å lure folk til å ta en vaksine som svært få egentlig trengte.

Ja, organer tilknyttet FN arbeider også med slike ting som humanitær hjelpunder katastrofer, men det å få frem mat og medisiner og annet utstyr er antagelig såpass enkelt at selv organisasjoner av denne typen kan vise til enkelte positive resultater.

Men med hensyn til å skape fred? Alle de prosessene nordmenn har vært involvert i har vært mislykkede. Norsk initiativer var mislykkede i Jugoslavia, de var mislykkede i Midt-Østen de var mislykkede på Sri Lanka. Og side de involverte ikke er i stand til å lære, ikke engang av erfaring, så bare fortsetter de på samme måte som tidligere.

FN og dens nærliggende organer er i det store og hele gjennomkorrupte og udugelig byråkratier som har som formål å øke offentlig makt, dvs. gi mer makt til politikere og byråkrater, og å innskrenke individers frihet. Det har praktisk talt aldri hatt noen nyttig effekt på noen av de oppgaver som var ment å være deres arbeidsområde.

Disse organisasjonene har da egentlig som hovedoppgave å gi unyttige, prestisjefylte og svært godt betalte jobber – og gratis reiser til og opphold på luksushoteller på eksotiske steder - til folk som egentlig er svært lite dyktige. Til dette systemet gir Norge ifølge gårsdagens Aftenposten altså 6,8 mrd. Når dette sees i sammenheng med FNs manglende resultater, så virker det som om norske politikere bruker disse pengene, som er tatt fra skattebetalerne, for å kjøpe toppjobber til venner og kolleger.

Og det verste er at nordmenn flest synes dette er flott!

Vi i DLF er uenige. Vårt syn er at FN er en skadelig institusjon, vi mener at Norge bør melde seg ut, og vi mener at staten ikke bør bidra med noe som helt av penger til denne organisasjonen